Samfunn i arbeidet for evangeliet

Samfunn i arbeidet for evangeliet.

Ettersom tiden skrider frem, blir alt Guds ord mere alvorlig for oss. Guds ord, maner til å løpe på banen og stride for alt Guds ord som blir åpenbart i menigheten. Ja, stride med de hellige for evangeliets fremme. Når en får lys, blir ansvaret større. Det blir alvorlig å være menneske, for dem som er meget overgitt, av dem skal det kreves meget.

Paulus skriver at han alltid bad med glede for filippenserne, fordi de hadde samfunn med ham i arbeidet for evangeliet. Fil. 1, 4—5. Hans hjerte fyltes med glede når han kom menigheten i Filippi i hu. Tenk de hadde samfunn med ham i arbeidet for evangeliets fremme. Han visste at blant filippenserne var det brødre og søstre som hadde forståelse og åndelig sans for hans kamp og strid med å føre den enkelte frem til en personlighet i Kristus. Apostelen bar dem alle i sitt hjerte og lengtet etter dem med Kristi Jesu hjertelag. Vi kan forstå at det ikke var noe kjødelig og menneskelig samfunn. Nei, apostelen forstod at de hadde opptatt i seg evangeliets Ånd og hadde fått forståelse av å dømme om de forskjellige ting, og derfor hadde de samfunn. Det var Åndens samfunn i kamp og seier, i sorg og glede. Han forstod han kunne formane dem som en far sine lydige barn, at deres kjærlighet måtte alt bli rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet.

Måtte vi alle nu i denne siste tid vokse frem til slike menn og kvinner som har samfunn med de hellige i arbeidet. Ikke bare bli bearbeidet, men bli medarbeidere fylt med rettferdighets frukt, rene og uten anstøt til Kristi dag.