Den tid vi lever i. Ved tro skjønner vi

Den tid vi lever i.

Ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det. Dan. 12, 10.

Slik er det når det gjelder å tyde den tid vi lever i. Bare Noa forstod det i sin tid, og bare Lot, som led pine i sin rettferdige sjel dag for dag over de lovløse gjerninger han så og hørte, ble frelst i sin tid. Slik blir det også når Jesus kommer igjen. De andre er så opptatt med sine jordiske gjøremål at de forstår ingen ting. Jesus selv sammenligner de dager da han skal komme igjen, med Noas og Lots dager. Noa og Lot ble fullstendig fridd ut fra Guds vrede, nettopp fordi de trodde og var renset fra den synd som de andre levde i. Kol. 3, 6—7. På den måte behøver heller ikke vi bli dømt sammen med verden. 1. Kor. 11, 31—32.

De forstandige er de som kommer sammen og formaner hverandre og oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og det så meget mere som vi ser dagen nærmer seg. Hebr. 10, 23—25.

Nu ser vi dagen nærmer seg til vår forløsning; men det er bare de som tror, som forstår det. Jesus har gitt oss tegnet med Jerusalem, og sagt at den skal ligge nedtrådt av hedningene inntil deres nådetid er omme. Han ber oss å gi akt på fikentreet, (Israel) når det knoppes, da vet vi at vår forløsning stunder til. Luk. 21, 24. 28—31.

Nu er Israel blitt erklært som selvstendig stat i det hellige land. Avisene skriver om det og forundrer seg over det som skjer, og folk leser det; men de forstår ikke at det er for at profetene skal oppfylles. «Verdens Gang» skriver med stor overskrift: «Jødene forlanger bare ørkener», og så beskrives det hvorledes jødene dyrker opp det uoppdyrkelige og forvandler ørkener til blomstrende appelsinplantasjer. Men hvem forstår at det er oppfyllelsen av Esek. 36 og at «Verdens Gang» sier det som står i 35. v?

«Stockholms-Tidningen» skriver et langt stykke om Negev-ørkenen og forundrer seg over at den, tross den er den eneste landbrygge mellom Asia og Afrika, og at den i årtusener har utgjort grense og kryssningspunkt mellom flere store sivilisasjoner, helt til nu har ligget uberørt av vår tid. Først nu har jødene maktet å bryte dette områdes isolering. De har anlagt over 30 kolonier der. Ingen steder har journalistene spist saftigere meloner og sett større tomater og lekrere sparris enn just i Negev. Der har jødene funnet olje og Salomos kobbergruver og smelteverker osv. Mens avisen forundrer seg over at alt dette har ligget skjult i to tusen år, så forstår de ikke at det er for at Es. 45, 3 og 6 skal gå i oppfyllelse.

I Israel har de opprettet noe de kaller den «Flyvende matten». Det er seks fly som daglig flyr over 700 jøder til Israel. Men hvem forsto da de leste det i avisene, at det er den bokstavelige oppfyllelse av Es. 60, 8? Og slik kan man holde på. Det er under over under; men bare de som tror, kan se det. Da Israel åpnet sitt første parlament, ble det gjort i Jerusalem. Hvert medlem, 120 i tallet, fikk en avskrift av Es. 40. Når vi tenker oss inn i deres stilling, blir det underlig å lese dette kapitel — en liten nystartet nasjon på 700 000, og med 7 folkeslag på 30 millioner som fiender rundt seg. Dertil var araberne begunstiget av England med engelske offiserer. Da var det godt for disse parlamentsmedlemmene å høre den røsten som ropte at alt kjød er gress, og folkeslag som en dråpe av et spann, og som et støvgrann i en vektskål er de aktet. Se, øyene er som det fine støv han lar fare til værs.

Slik gikk det også; for det er Gud som har tatt Juda til eie på den hellige jordbunn, og da gir han alt kjød det råd å være stille; for han har reist seg og er gått ut fra sin hellige bolig. Sak. 2, 16—17. Da vet vi at det skjer noe, bare følg med; men du må rense deg og tro, om du skal skjønne noe.

Etter at Israel hadde åpnet sitt parlament, flyttet de det til Tel-Aviv i avvente av hva F. N. skulle bestemme om Jerusalem. Den 11. desember 1949 bestemte F.N. ved avstemning å stille Jerusalem under internasjonalt styre. (Herav forstår vi at oppfyllelsen av Sak. 12, 2—3 nærmer seg hastig.) Da stod Israels utenriksminister opp og sa at dette var en mørk dag for F.N., og de hadde ingen midler til å gjennomføre sin beslutning. Den 13. begynte Israel å flytte sitt parlament til Jerusalem for å gjøre det til Israels hovedstad. De gjør som det står i Es. 52, 1—2, og vi som forstår tiden, fryder oss; for vår forløsning er nære. «Jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig i sin tid.» Es. 60, 22. De hellige har speidet etter disse tegnene i århundreder, og mange har vel syns det har drøyd lenge; men nu er vi kommet til tiden, og da skal det skje i hast, sier Herren.

Alle disse tegn skriker: «Se, brudgommen kommer!» Derfor vil vi nu gjøre oss rede og formane hverandre mer enn før, for mørke dekker jorden og mulm folkene, men over Israel skal lyset oppgå. Det ser vi og. Det lykkes alt hva Israel foretar seg; men for hedningenasjonene blir det mørkere og mørkere. Blir de enige og underskriver en pakt, så bryter de den straks. De er i mørke. Nu gjelder det å følge Jesus, som er verdens lys. Han sa: Søk ikke verden eller de ting som er i verden, søk Guds rike først. Våk og bed hver stund, så I kan unnfly alt det som skal komme over jorderiket. Hvem er vel blant de kloke jomfruer???