Fortrolig samfunn!

Fortrolig samfunn!

«Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.» Sal. 25, 14.

Fortrolig samfunn er å være likesinnet. Når mann og hustru har samme mål og mening, er de likesinnet og har fortrolig samfunn. Er det bare delvis samme mål og mening, så er et fortrolig samfunn utelukket. Derfor sa Paulus: «Jeg har ingen likesinnet, som oppriktig kan ha omsorg for eder; for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.» Fil. 2, 20.

Det går nok an for dem som søker sitt eget, å ha samfunn, men det blir ikke med Faderen, og hans pakt blir dem ikke kunngjort.

«Dersom vi sier vi har samfunn med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.» — Har vi samfunn med Faderen, smelter vi sammen med dem som vandrer i lyset og blir likesinnet med dem. Men deres sinn står til menighetens trivsel og fremgang, og hvorledes de aller best kan tjene Gud med alt det de eier av tid, evner og penger. Står jeg ikke i Herrens fortrolige råd, og er ikke hans pakt blitt meg kunngjort, må jeg nødvendigvis først bli fortrolig med dem som står i Herrens fortrolige råd, så vil jeg ved troskap omsider også komme i Herrens råd, og hans pakt vil bli meg kunngjort.

Går man utenfor her, er det fordi man søker sitt eget, som jo ligger så nær til i denne vanskelige tid, hvor urettferdigheten tar overhånd og kjærligheten blir kald hos de fleste. Skal man kjøpe hus, gjøre en forretning eller søke seg en hustru, men søker sitt eget; da går man utenfor det fortrolige samfunn, fordi det samfunnet kunne muligens ha en annen mening om saken. Man er i mørket og risikerer både det ene og det annet.

Bi på Herren og vær ved godt mot. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt det andre i tilgift. Dette er pakten! Er den blitt oss kunngjort? D.v.s. er den blitt spill levende for oss? Da går vi inn til hvilen og sier Gud og Faderen takk for alle ting i den Herre Jesu navn.

Er jeg under vanskelige forhold og er ved godt mot, da vet jeg at jeg står i pakten og har fortrolig samfunn med Faderen. Jeg lyver ikke, men gjør sannheten, jeg bier på Herren. Er jeg motløs på trengselens dag, søker jeg mitt eget og ikke det som hører Kristus Jesus til, jeg frykter ikke Gud, og hans pakt blir meg ikke kunngjort, jeg er i mørket og gjør ikke sannheten. Hvor velsignet er det ikke å holde ut til pakten blir oss kunngjort. Når f. eks. «alle ting tjener dem tilgode som elsker Gud», blir spill levende for meg, da kan jeg si Gud og Faderen takk for alle ting, og jeg kan si: «Lovet være Herren dag etter dag!! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser.» Sal. 68, 20.

Måtte mange bli likesinnet i det som hører Kristus Jesus til, så menigheten blir et vidnesbyrd i den siste tid til Gud Faders ære og velbehag, og at det ikke blir en forsamling, men et fortrolig samfunn med Faderen og med hverandre.