Min vei og Herrens vei

Min vei og Herrens vei.

Job 19, 8—10. «Han rykker opp mitt håp som et tre.» — O, at Guds Ånd måtte få lov å forherlige Jesus, så hans lemmer kunne fatte hva det ligger i ordene: «Kristus i eder, herlighetens håp.» Dette er noe som hverken kan eller skal opprykkes.

Vi er kalt til å stå i samme forhold til Jesus som han sto i til Faderen da han var menneske for vår skyld. Han var salvet til å gjøre hans gjerninger som hadde sendt ham, sålenge det var dag. Den hellige skrift stiller Jesu egne aldeles lik med ham både i fornedrelse, lidelse, seier og forherligelse. Herren åpne våre øyne så vi må se dette.

Jeg er ikke av verden, I er ikke av verden. Jeg er verdens lys, I er verdens lys. Jeg har overvunnet verden. Det som er født av Gud, overvinner verden. Har de forfulgt meg, skulle de og forfølge eder. Den levende sten. Bli selv som levende stener. Jeg er Guds sønn. Nu er vi Guds barn. Han er arving over alle ting, vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger. Dette er min sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag. Herren har behag i sitt folk. Gud har salvet Jesus av Nasaret med kraft og glede. Den som har beredt oss just til dette og som salvet oss, det er Gud. Som han er, så er og vi i denne verden. Verden kjenner ham ikke, verden kjenner oss ikke. Han dro ut seirende, vi vinner mere enn seier ved ham som elsket oss. Min Fader, eders Fader. Min Gud, eders Gud. Min fred gir jeg eder, at I skal ha min glede fullkommen i eder. Meg er gitt all makt. Jeg gir eder all makt over fiendens velde. Korsfestede, begravne, levendegjorte, forenede med ham i likhet med hans død og oppstandelse, sitte sammen, arbeide sammen, lide sammen og forherliges sammen med Jesus Kristus. Dette er det rette brudeliv.

«Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.»

Når dette blir ditt liv og eiendom, så klager du ikke mere over at han har opprykket ditt håp. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie. Obad. 1, 17.

Når skal Herren få sine egne avsides for å tale fortrolig med dem? Når skal de opphøre med å begrense hans makt? Når skal Jesus, og han alene bli konge i ditt hjerte og gi deg ro? Hvor snart vil du begynne å tro hans ord som det står, tro at han har gitt deg disse dyrebare og store løfter for at du ved disse skulle få del i guddommelig natur? 2. Pet. 1, 3—4.

Han opprykker ikke håpet, gjerder ikke til din vei og nedbryter deg ikke rundt omkring for å bedrøve «sin smertes lønn». O, nei! Han gjør det bare for å få deg helt på sin side og allerede her i livet bringe deg til å forstå hvor rik han er for alle dem som påkaller ham. Rom. 10, 11.

Josef åpnet alle forrådskammerne for å dele ut til alle som kom. Visselig synes hans fremgangsmåte hård da han tok egypterne til treller, etterat de ikke lenger hadde noe å kjøpe for, men de tenkte, liv for liv. Alt får gå bare vi får leve.

Jesus har alle sine forrådskammere åpne for alle som kommer til ham, og de som ikke lenger har noe å kjøpe for, gjør han til sine livegne for evig. Han vil gjøre så fullstendig slutt på all egen ære så det ikke skal finnes en rottrevl igjen. Du får komme og bli Kristi trell og stå for hans åsyn for å akte på hans minste vink til tjeneste.

Dette er virkelig frihet, den frihet hvortil Kristus har kjøpt oss. En frihet som befrir fra all synd og urettferdighet — til og med fra kjødets og åndens besmittelse, og vi blir rene likesom han er ren. 2. Kor. 7, 1; 1. Joh. 3, 3.

Ingen sjel som åpner sitt hjerte helt for Jesus, behøver å leve dette klagende og Gud vanærende liv. — All klage, mørke, svakhet og nederlag har sin rot i selviskheten — det bedragelige «jeget». Jesus vil døde dette og eie din fortrolighet, når du bare ikke holder noe tilbake for ham. Han vil aldri trolove seg med den brud som gjør særeie. Han vil ha alle nøkler til dine gjemmers hemmeligste tanker. Dersom han ikke får alle, vil han ingen ha. Overlever alle nøkler i hans hender. Kast all din sorg på ham. Velt din vei på Herren og fortrøst deg på ham, han skal gjøre alt vel.

Se dette er noen erfaringer på min vei og Herrens vei.

«Og I sier: Herrens vei er ikke rett. — Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke eders veier som ikke er rette?» Esek. 18, 25.

Slutt.