Herlighet gjennom lidelser

Herlighet gjennom lidelser.

Og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, — — — Hebr. 5, 8—9.

Jesus hadde jo aldri vært ulydig, og dog lærte han lydighet. Lidelser virker behov. I de behovene søkte han Faderen, og han kunne skrive sine lover i Sønnens hjerte og sinn. Derved fikk Jesus nye områder å være lydig på. Ved lidelser ble Jesu øre åpnet, og han hørte som disipler hører. Es. 50, 4—5. Han måtte leve i tro, for han er troens opphavsmann og fullender. Hebr. 12, 2. I bokrullen var det skrevet om ham. 10, 7. Han måtte lese og vandre i tro. Og da han var fullendt, hadde hele guddommens fylde legemlig tatt bolig i ham. Kol. 2, 9.

Det er denne Jesus som sier til oss: «Følg meg!» Det er den samme vei vi må gå som Guds barn og Jesu disipler. Han er blitt vår forløper, Hebr. 6, 20, og vår frelses høvding, fullendt gjennom lidelser, og han sier: «Ingen kan være min disippel uten at han oppgir alt.» Da er vi på begynnerstadiet, der Jesus var da han trådte inn i verden. Et legeme laget du for meg, se, jeg kommer for å gjøre, Gud, din vilje -. Bare i en slik overgivelse kan vi utdannes.

Jesus ble til en levendegjørende ånd. 1. Kor. 15, 45, og han er den som helliggjør. Er vi hans disipler, skal han og levendegjøre vår ånd. Men hva vil det si at min ånd levendegjøres? Jo, det er det samme som at Guds lover skrives i mitt hjerte og sinn.

Ingen kan gjøre et arbeide ordentlig uten at han kjenner lovene for den sak han holder på med. Kjenner han ikke lovene, så strever han og sliter og kommer i lidelser — men da er han også mottagelig for hjelp. Hjelpen ligger ikke i at en annen gjør arbeidet for ham. Det hjalp kanskje for den ene gangen; men han lærte ingen ting. Han forble død på det området. Men hvis den andre opplyser ham om lovene som gjelder for saken, da blir han gjort levende og kan utføre arbeidet. Han blir glad over å forstå fremgangsmåten og kan snakke med om saken og bli til nytte.

Slik og på det åndelige området. Det er fullt opp av lidelser her i verden. Den fattige har sine og den rike sine, arbeidsgiveren sine og arbeideren sine, de som har barn, har sine lidelser og de barnløse sine o.s.v. Alle knurrer og klager, strever og sliter; men bare de som får del i helliggjørelse — lærer Guds lover å kjenne for det forhold de er i — blir lykkelige. Derfor heter det: Salig er den som grunder på Herrens lov dag og natt; alt hva han gjør, skal han ha lykke til. Salm. 1.

De som i sannhet er Jesu disipler og har overgitt seg til full lydighet, de lærer lydighet av det de lider. De får noe ut av livet. De fleste som tror på Jesus som sonoffer for seg, er ikke blitt hans disipler. I sine lidelser synder de som andre mennesker, og så fortrøster de seg til at Jesus har gjort det de ikke kunne. De er og forblir like døde for Guds lover, og neste gang synder de igjen. De er altså ikke blitt virkelig hjulpet bare ved syndenes forlatelse. Ja, mange av dem blir rent rasende når de får høre om Guds lover og bud. De mener at det var noe Jesus holdt, for at de skulle slippe. Dermed slipper de å få åndelig innhold, og deres samtaler blir om jordiske ting.

«For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.» 2. Kor. 4, 17.

Slik blir det for en Jesu disippel. Herligheten ligger i Guds bud og lover, og dem kommer en til ved lidelser når en har det usynlige for øye. Ydmyk eder under Guds veldige hånd —. Det er Gud som gjør fattig og rik, som fornedrer og opphøyer o.s.v. Det var Gud som David møtte da Sime’i forbannet ham, og David ydmyket seg under Guds hånd. Vi er i Guds hånd, som leret i pottemakerens. Det må bli lidelser om han skal danne oss. Kast ikke din bekymring på mennesker, men på Herren. Lidelsene gjør at du får behov for Gud. Du lærer å be. Ditt øre åpnes, og du hører som disipler hører. Da kan Jesus gjøre din ånd levende for Guds lover og bud, og han skriver dem i ditt hjerte og sinn. Er du lydig, blir de din eiendel. Du får del i guddommelig natur. Du får lys på områder hvor du før har vært i mørke. — Nu blir du virkelig hjulpet. I hvilket forhold du enn er, så blir du nu salig. Du vet hvordan du skal ta det. Du får samfunn med Jesus i hans fotspor. Nu kan du tale mer om sakene.

Er det ikke alle disse Guds velsignede lover som har brakt oss slik harmoni i livet og harmoni mellom oss, så mange som har lært lydighet, høy og lav, fattig og rik, begavet og mindre begavet, sterke og svake? Er det ikke denne fylde av herlighet som vi har fått del i gjennom lidelser, som gir oss slike innholdsrike møter og stevner og samtaler? Samfunnet mellom disse levendegjorte ånder gjør tiden kort, så en vet ofte ikke av før det er langt på natt. Uransakelige er Herrens veier, og interessant er det å være sammen med dem som har sin lyst i Herrens lov.