Bære byrder.

Gal. 6, 5. Hver skal bære sin egen byrde.

Å bære sin egen byrde er arbeid, slit og møye. Vi skal ikke være til tyngsel, men bære vår egen byrde. Når bærer jeg min egen byrde? Når jeg f. eks. er frimodig, glad og sterk, midt i det jeg kjenner dragelse til det motsatte. Kjenner jeg meg fristet til å være nedtrykt og motløs, men ikke kaster bort min frimodighet, da bærer jeg min egen byrde. Den skal jeg bære uten å kny, uten å la andre vite det; for straks det ikke er så, da legges byrden av, og de andre må bære den. Vi kjenner jo byrden av andres taushet, mismot o.s.v., og da kjennes også vår av de andre. Jeg skal gjøre mot de andre det jeg vil de andre skal gjøre mot meg. Jeg vil gjerne se dem på møtene, se dem glade, frimodige og sterke — slik skal jeg altså være! Alle mine egne trengsler og besvær er for meg og ikke for andre, da virker de død over mitt kjød, som gjerne vil slippe å lide, men vi kjenner kraften fra Gud ved å være stille i trengselen og bie på ham.

Gal. 5, 2. Bær hverandres byrder.

Kan vi bære våre egne byrder, kommer vi og til å bære andres. Ved å bære sin egen byrde får vi lys, kraft og forstand til å se og bære de andres vanskeligheter, og tar dem på oss ved å tie og tåle, lide i stillhet med dem, og kommer derved til å elske dem som de er, og hjelper dem med byrden, så de kan bli frelst. Jesus elsket oss mens vi enda var fiender. Det er ham vi skal ligne. Vi skal elske først, mens de enda er fiender, elske dem med alle deres byrder, jammer og elendighet — bære dem, og tie med det, ingen beklagelse kommer frem over en eneste. Det virker kraftig til død over kjødet, og vi lærer å elske fullkomment som Jesus.

Jesu gjenkomst er nu meget nær, og jo nærmere han kommer, jo skarpere blir lyset, som skinner på et mørkt sted (kjødet). Dommen og kravet stiger nu kraftig, og vil stige hurtig i tiden som er igjen, så det er om å gjøre, nu meget mer enn før, å være nøye i sitt liv — så alt urent kan bli renset bort i tide.

Det er bare den absolutt rene han skal hente, han skal jo hente sin brud, sitt legeme, da forstår vi jo at det er et fullkomment legeme han skal hente. Derfor la oss bære våre egne og de andres byrder.

Bær ditt kors — din byrde — fornekt deg selv — bær andres byrde, følg ham — lid i stillhet, og gjør vel mot alle.

Måtte det lykkes for oss — fullkomment!