Jesu vitnesbyrd

Jesu vidnesbyrd

er profetordets ånd. Åp. 19, 10. Salige er de som i hjertets dyp er beseglet med Jesu vidnesbyrd. Det er Åndens, vannets og blodets vidnesbyrd, et vidnesbyrd om død. Når Jesus døde, så døde vi med ham. Rom. 6, 6 og 2. Kor. 5, 15. Jesus har kjøpt oss fri fra syndens makt, og vi står ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter det. Rom. 8, 12. — Vi kan med stor frimodighet ved troen på Kristi fullbrakte verk innta en fast og urokkelig trosstilling i vårt hjerte: Død for synden og levende for Gud i Kristus Jesus. Rom. 6, 11. Den faste trosstilling kan vi innta og forbli i resten av vårt liv i frimodig tillid til hans nåde og kraft. Det er bare i dette kjærlighetens troskapsforhold til Kristus at han setter sitt innsegl og gir sitt vidnesbyrd, som er profetordets Ånd. De forstår seg på tidene og de får Kristi ransakende Ånd, som endog trenger inn i dybdene i Gud. 1. Kor. 2, 10.

«Idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noe profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» 2. Pet. 1, 20—21.

Det er ikke en eneste menneskehjerne som makter å trenge inn i profetordet. Det er bare de som har Jesu vidnesbyrd, som får lov. De andre oppnår aldri mer enn å få noen meninger om Guds ord. — Da det er så få som har Jesu vidnesbyrd rotfestet i seg, så er det omtrent bare menneskelige meninger en ser på trykk og hører i tale.

Det er de som har Jesu vidnesbyrd, som er farlige for Satan. Det var for Gudsord og Jesu vidnesbyrds skyld at Johannes ble sendt til øen Patmos. Åp. 1, 9. — I Åp. 12, 17 ser vi at dragen raser mot dem som holder Guds bud og har Jesu vidnesbyrd. Men det hjelper ikke om hele helvedes hær stormer løs mot dem. Så lenge de holder Guds bud og har Jesu vidnesbyrd, er de uovervinnelige. Legemet kan slåes ihjel om Gud tillater det, men deres ånd og tro kan ikke beseires. Det er disse som modnes for Kristi komme.

Må vi alle innta denne faste trosstilling i vårt hjerte, så Kristus kan gi oss sitt vidnesbyrd. Alt er gjort rede fra Guds side, og tiden er kommet da alt kan settes i rette skikk. Hebr. 9, 10. — Det er ikke tale om forvandling fra herlighet til herlighet dersom vi ikke inntar denne faste stilling, og vi blir aldri levende vidner om hva Gud kan utrette med et menneske.

Har man ikke Jesu vidnesbyrd, så har man ingen sann glede og fred. Vi har da bare en menneskelig forståelse av Guds ord, og vår livsvandel blir ustø og vaklende. På velsignede stevner og møter kan en nok ta beslutninger om å passe bedre på tungen sin, bli mere gavmild, mere ydmyk o.s.v., men det viser seg for manges vedkommende at de ikke kommer lenger enn til å vidne om sin elendighet og sine nederlag. Men det er da vel ikke slike vidner vi er kaldt til å være.

Det er nødvendig og stort å komme dit at en ærlig og oppriktig erkjenner sin elendighet, men en må ikke bli stående der uten samtidig å gripe troen på seier og forvandling. Apostlene var levende vidner om seier og forvandling, og da de vidnet ut fra sitt eget liv, så kunne de gi de mest elendige håp og tro. 1. Tim. 1, 12—16. Det trenges nu i denne siste tid levende vidner som med kraft kan vidne om hva Gud kan gjøre med et menneske. Innta trosstillingen: Død for synden og levende for Gud, og du er et slikt vidne.