Tildekket eller utildekket åsyn

Tildekket eller utildekket åsyn.

Når man omvender seg, tas dekket bort, slik at man med utildekket åsyn kan skue Herrens herlighet, og bli forvandlet til den selvsamme herlighet som da kommer til å fylle hjerte og sinn, liv og handlinger. —

Det er ikke til å undres over at man ikke blir forvandlet, når man ikke skuer Herrens himmelske herlighet. Og det er ikke til å undres over at man ikke skuer herligheten, men bare regler og bud og krav, du skal og du må og du får ikke lov til hverken dette eller hint, bare dom på dom i det uendelige — når øynene er solid tildekket, når man ikke omvender seg punkt for punkt, så alle dekker blir fjernet!

Den pengekjære, havesyke, gjerrige, bekymrede o.s.v., han ser alle de herlige ord om å gi bort, dele med andre, strø ut, låne bort uten å vente noe igjen, ettergi gjeld, komme de fattige i hu, fornekte seg selv, være nøysom o.s.v., o.s.v., som noen «busemenn» som vil ta fra ham det han selv har fått på redelig vis.

Men straks han av hjertet omvender seg fra all denne egenkjærligheten, vantroen og ugudeligheten, tar Gud selv resolutt dekket bort!!! Og hva er det så han med utildekket åsyn får se? Han ser straks Herrens herlighet, herligheten i og ved livets ånds lover, den guddommelige naturs herlighet, stykke for stykke av hans mangfoldige herlighet. I dette stykke dreier det seg om herligheten ved å la andre få det som er mitt, av hjertet og med fryd.

Og nøyaktig slik blir det på alle andre felter også. Vi får se herligheten i alltid å tale nøyaktig sant, i å underordne oss, i å lide urett, i å være langmodig o.s.v. —

Hvor klokt da å omvende seg på hvert eneste punkt!

Det er ikke så underlig om man ikke er levende interessert i å lese i Bibelen all den tid man går med en hel del tykke bind for øynene.