Livet er en kamp

Livet er en kamp.

Men ikke mot kjød og blod, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrummet. Efes. 6, 12. Alle disse krefter står Gud imot og søker å hindre oss, d.v.s. bøye vår vilje til å gjøre det som de vil. Men derved kommer vi jo til å tjene disse onde krefter, mens vårt ønske var å tjene Gud. Vi må altså forstå at det hos enhver smilende person kan være en ånd som ikke smiler, men som står det gode imot. Disse må vi lære å beseire, som skrevet står: Så skal meget mere de som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene Jesus Kristus. Rom. 5, 17.

Det står om Jesus: Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst tilskue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset. Kol. 2, 15.

Vi skal ikke herske over mennesket, men herske i ånden over enhver ånd som er i mørket. De som gjør Guds vilje, har vi jo samfunn med, så der blir det en velsignet enhet; men alle som er i kjødet og står Guds vilje imot, deres ånd må vi beseire idet vi lever korsfestet. Det står om Jesus: Han truet ikke når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.

Vi fristes til å øve et menneskelig press på vår neste for å få igjennom det som vi ønsker, da er vi på vei til å herske over mennesket. Jesus led idet han ble fristet. Han talte til dem og overlot resten til Faderen.

Når man ikke er løst fra sin slekt etter kjødet, så er det ikke sjelden at ugudelige vil herske over en og ha en til å gjøre som de vil og etter sitt ønske. Her må en bli løst etter kjødet for å kunne herske med Kristus i Ånden, ellers vil en jo komme til å leve ugudelig på mange felter. Det vil tappe en for tro, mot og kraft og gjøre en til mennesketrell. Og istedetfor å være et lys for andre, kommer man selv inn i mørket. Den som elsker Gud, holder hans ord enten det passer for slekt og venner eller ikke. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt, derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.