Tilbed Faderen i sannhet

Tilbed Faderen i sannhet.

«Men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet, for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er Ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.» Joh. 4, 23—24. Faderen har også idag mange tilbedere, men av disse er det få som tilbeder ham i ånd og sannhet. Den meste tilbedelse foregår i kjødet, eller i beste fall sjelen, og istedenfor å være i sannhet, så er den nok mest på skrømt.

Vi forstår at det ligger mer i ordet tilbedelse i denne forbindelse enn en bønnestund morgen og kveld. Det er vårt liv som kristne det er tale om, og hele vår vandel skal bære preg av ham som vi tilbeder. Dette er også en lov, det vi tilbeder, bærer vi preg av. Den som tilbeder verden, bærer preg av verden, og den som tilbeder Gud, bærer preg av Gud. Det er i hjertet all sann tilbedelse foregår, og det vårt hjerte tilbeder, preges vi av. Tilbeder vi verden i vårt hjerte, men Faderen med vår munn, så tilbeder vi altså Faderen på skrømt, og vi bærer preg av verden.

Det er nettopp det omtrent alle gudstilbedere idag gjør, de ligner verden. Hva forteller det oss? Jo, at de ikke tilbeder Faderen i sannhet. Å skille mellom sanne og usanne tilbedere er ikke alltid lett, men hvis vi ikke bare prøver ordene, men også kraften (livet), så skal vi nok, om vi selv er sanne tilbedere, finne ut av det.

Men nu er det i første rekke ikke vår sak å forundre oss over alle de vi ser tilber på skrømt, men å se til at vi selv i hjertets innerste tilbeder Gud alene. Vi må ikke uten videre regne med at vi er sanne tilbedere, for det er også noe som heter selvbedrag. En grundig selvprøve kan ofte gi ganske overraskende resultater. Vi kan til eks. prøve oss på følgende spørsmål: Hva er det som faller oss lett og naturlig å tenke på? Hva er det tankene i det vesentlige dreier seg om i den grå hverdag? Hver får svare for seg. Jesus sier i Matt. 6, 21: «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» Det er det som er vår skatt, som vi tilbeder, og der hvor hjertet er, der vil også våre tanker være. Den som elsker penger og samler penger, vil tenke på sine penger og på hvordan han skal få mer penger. Skal han prøve å tenke på Gud, så koster det en kraftanstrengelse, og han klarer det bare for en kort tid. Snart er atter hans tanker tilbake i det hans hjerte tilbeder, og der koster det ham ingen anstrengelse å ha dem. Slik også i alle andre ting som menneskene tilbeder.

Den som i sannhet tilbeder Faderen, har det på samme måte. Faderen er hans skatt, og hos Faderen er hans hjerte og tanker. Ikke bare på møtene, men også hele den grå hverdag igjennom. Spurte vi en sann tilbeder av Faderen om det ikke var vanskelig og anstrengende slik bare å tenke på Gud og hans rikes fremgang, så ville svaret bli at for ham ville det være vanskelig og anstrengende å tenke på noe annet.

Om vi etter dette har funnet ut at vår tilbedelse av Faderen ikke har vært absolutt sann, så er det ingen grunn til mismot, vi lever i nådens tid. Det er anledning, ved Guds nåde og kraft, å få alle de avguder vi har tilbedt, ut av hjertet, nu i denne stund.

Gud alene er stor og herlig, ham alene tilkommer ære, pris, beundring og tilbedelse.

La oss gi oss helt til ham, og han vil gi seg helt til oss. La oss holde oss nær til ham, og han vil holde seg nær til oss. La oss gi ham makt i vårt liv, og han vil gi oss makt med våre liv. La oss ære ham, og han vil ære oss. La oss med iver lære ham å kjenne, og vi skal være kjent av ham. For det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.