Barn og foreldre

Barn og foreldre.

Hedre din far og din mor, forat det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet. Efes. 6, 2—3. Dette er det første bud fra Gud med løfte. — Jeg har alltid tenkt på budene som forbud, du skal, du skal ikke, og alt som har med forbud å gjøre, har lett for å virke til det motsatte. Tenk på Eva.

Nu har jeg fått oppleve at budene er ikke bud, men gaver som Gud i sin omsorgsfulle kjærlighet har gitt sin skapning til liv og vekst og lykke, såfremt han eller hun følger gavens oppskrift.

Her tenker jeg på voksne barn i forholdet til sine gamle foreldre, som ikke lengre er istand til å hjelpe seg selv. Dersom de voksne barna verner og hjelper sine foreldre i deres p. gr. a. alderen skrøpelige stilling, så har de Guds eget ord på at det skal gå dem vel i livet. Er det ikke lykken i livet vi alle søker? Her i Guds ord har vi garantien.

Jeg har hørt foreldre si: «Jeg vil før dø, før jeg vil ligge mine barn til byrde.» Er det ikke redselsfullt, at en heller vil dø enn å være hos barna? Og så til byrde da! Du er jo den direkte årsak til at det går dine barn vel i livet, dersom du har oppdratt dem i Guds tro. Så ser vi da at Gud, Herren, som kjenner vår alderdoms skrøpelighet, har innrettet det så viselig for oss i sin barmhjertighet med sitt skaperverk, som bare Gud alene kjenner fullt ut, at det er Gud selv som betaler vår alderdomspensjon i form av at det skal gå våre barn vel, og de skal få leve lenge i landet. Her faller de gamles byrde bort ved Guds løfte til de unge.

Tenk med hvilken fred og glede vi da kan se alderdommen i møte.

Vi har ingen glemsom Gud, som ikke innfrir sitt løfte. Nei, Gud være lovet at det er noe som holder her i livet, ja inn i evigheten, og det er Guds eget ord. Budet gjelder hans folk, som oppdrar barna sine i Guds tro. Foreldre som svikter sine forpliktelser overfor barna, har fratatt dem anledningen til løftet. En rettferdig Gud lønner ikke dem som svikter sine forpliktelser, de får ingen rett til betingelsen: «Hedre din far og mor.»

Slike foreldre har forbrutt seg mot barna, så disse mister den lykke som løftet gir, og foreldrene må kun påberope seg nåde og barmhjertighet. Noen rett har de ikke, den har de forbrutt.