Ta vare på Ordet!

Ta vare på ordet!

Menighets-engelen i Filadelfia hadde liten styrke, men hadde likevel tatt vare på Guds ord. Det går altså an. Når en ikke tar vare på Guds ord, så ligger det i sinnelaget. For en kan ikke ta vare på Ordet uten å oppgi alt. Det en ikke har oppgitt, blir som torner som kveler Ordet. Ordet kan ikke vokse sammen med verdens lyst og storaktighet. Da blir Ordet kvelt. Når du da ser noen som hører eller forkynner Guds ord, men som er glad i penger og søker ære, da vet du også at det blir ikke noen sann frukt ut av det de forkynner eller hører. Det Jesu ord om å oppgi alt og hver dag ta sitt kors opp og fornekte seg selv, nevnes så godt som ikke idag. Hør bare etter, så skal du våkne for den sannhet. Det er grunnen til at tross så megen forkynnelse, dog så liten frukt i gjerning og liv. De sier de er kristne, men lever. De er Satans synagoger.

«Men den sæd som falt i god jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.»

Det er et hjerte som vil bare en ting — det Gud vil — og holder fast på det. Det er dette som har så stor betydning. Det var dette engelen i Filadelfia hadde gjort. Derfor ble det satt en åpen dør for ham, som ingen kunne lukke til, og derfor skulle han fries ut fra den store prøvelse som skulle gå over jorden. På denne måte ble han en støtte i Guds tempel, og Gud skrev sitt navn og det nye Jerusalems navn på ham.

Her ser vi at alt beror på å ta vare på Guds ord. Om du gjør det eller ei, beviser dine gjerninger. Det er det første som blir sagt til engelen: «Jeg vet om dine gjerninger.»

Mange kan ha stor styrke ved sine talegaver, sin lærdom, ved mange medlemmer, et flott lokale, store musikk-krefter, ved sin storhet i verden, ved mange penger, o.s.v. Men hva hjelper vel alt det når de ikke tar vare på Guds ord? De kan nok få ord av å leve, men se de er døde. De kan si seg å være rike og mette; men hva hjelper det når Gud utspyr dem av sin munn. Åp. 3, 1 og 16 v. Men om du har liten styrke, ingen herlighet å vise frem, men tar vare på Guds ord, da åpnes døren, du fries fra trengselen og du får en veldig kraft, ja så stor kraft at de fra Satans synagoge kommer og faller ned for deg. Men det kommer til å bli noe sent for dem; for da frir han de som har tatt vare på hans ord, ut fra trengselen. De andre blir igjen. Det ser vi av lignelsen om de 10 jomfruer. De kom til erkjennelse til slutt; men de fikk en stengt dør foran seg, som ingen kunne lukke opp.

Hva er det altså som gjelder? Hva er det som fyller mitt hjerte? Er det om å gjøre å samle mange folk, å få et stort lokale, og få fin musikk, å bli anerkjent blant de religiøse partier, å få mange penger i kollekten? Nei og atter nei. Vokt deg at ditt hjerte aldri tynges av slike tanker. Vær du bare opptatt av én ting, og det er å ta vare på Guds ord. Da skal du også bli anerkjent; men det blir nok ikke før du skal rykkes opp.

Det hjelper ikke om du taler profetisk og gjør kraftige gjerninger og driver ut onde ånder ved Jesu navn, har du gjort urett, må du vike bort. Det er de som gjør Guds vilje, som blir til evig tid. 1. Joh. 2, 17.

Les hva kjærligheten er og gjør. 1. Kor. 13, 4—8. Har du ikke den, er du intet, selv om du har den største folkeskare under din talerstol, eller er leder av hva som helst veldedighetsarbeide. Skal du få del i den kjærlighet Paulus taler om, da må du gå inn i Kristi død med hele ditt «jeg». På den vei bedrages ingen. Men ditt «jeg» kan bli både større og frodigere etterhvert på talerstolen eller som musikkdirigent eller formann for hva som helst misjon eller foretagende. Det ser vi og. Jo lengre frem de kommer, desto mere verdens preg får de. Du kan se det både på håret og hatten og hele oppførselen at de er blitt noe til karer. Det var på tide at Guds folk våknet opp for disse Satans synagoger før det blir for sent.

«Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmelighet er stor, men jeg tenker hermed på Kristus og menigheten.» Ef. 5, 31—32.

Ja, i sannhet er denne hemmelighet stor. I Kristus ble Ordet kjød. Ordet er sæden, og i Kristi person fikk det sitt legeme. Ordet ble personifisert i Kristus. Vil du være hans brud, må det samme skje i deg. Du må holde fast på Ordet som er sådd i ditt hjerte, til det bærer frukt. Det er de gjerninger ditt legeme utfører. Da er Ordet blitt kjød i deg. Det er blitt personifisert i deg. Er vi blitt én Ånd med ham, så må den få drive oss så vi også blir ett kjød med ham. Det er den eneste måte å bli ett med Jesus og med hverandre. All annen enhet er bedrag, og all annen herlighet er verdens herlighet.

Men, hvem så Jesu herlighet? Es. 53, 2—3. 1. Kor. 2, 7—8. Når han utåndet på Korset, da sa de: Sannelig, denne var Guds sønn. — Det var noe sent å komme til den forståelse da.

Vær derfor ikke opptatt med at menneskene skal få se din herlighet. La bare korset få gjøre sin gjerning i ditt liv og ta vare på Ordet, så skal Gud skrive sitt navn på deg og gjøre deg til en støtte i sitt tempel.