Bli fylt av Ånden

Bli fylt av Ånden.

Guds Ånd gjelder det å få så meget som mulig av den korte stund vi er i verden. Den drar oss oppover og virker i oss interesse for Guds rike, og den gir kraft til å vandre i et nytt levnet, mens alt i vår menneskelige ånd, sjel og legeme bare drar nedover og virker likegyldighet og kjærlighet til verden. Derfor må vi alltid sørge for å være fylt med Kristi Ånd. Troens strid dreier seg om dette fra morgen til kveld, fra første dag vi er omvendt og til den siste. Føres denne kampen helhjertet og oppriktig, vil vi aldri sovne. Aldri så lite synden tolereres og sverdet får hvile, blir man tung og døsig og sovner snart helt inn.

Da trenges formaningen fra Ef. 5, 14: «Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» Følges formaningen, blir det som å begynne på nytt igjen; men den sti som er lik et strålende lys, har fått et mørkt avbrekk. Istedenfor å gå fra lys til lys, må en igjen få lys fra Kristus over ting i sitt liv som en forlengst skulle ha vært ferdig med.

Bli fylt av Ånden, Ef. 5, 18, er en bydende formaning. Den må adlydes, og da istandsetter den oss til alltid å være varme og ivrige og våkne; men følges den ikke, sovner man helt sikkert inn. Her er det bare ett av to — ingen mellomvei. La oss velge den rette vei — den som Jesus innviet med sitt liv, og som apostlene og de hellige siden har vandret på, og den som Paulus sa om på slutten av sitt liv: «Jeg har fullendt løpet.»

Paulus nøyet seg ikke med «å gå» på veien; nei han løp. Ånden tvang ham fremad så løpet tilslutt ble et eneste jag. Guds kjærlighet var utøst i hans hjerte ved den Hellige Ånd. Rom. 5, 5. Skal dette liv og eksempel etterfølges, hvor må vi ikke da strebe etter alltid å ha en Åndens fylde i vårt indre, så det ikke mer er «opp og ned», men en stadig ånd, som alltid kan håpe og tro.

I den gamle pakt var det mange velsignede åndens menn, men den minste i himlenes rike er større enn dem.

Kristi lys er et kolossalt sterkt lys, som åpenbarer hans liv og gjerninger for oss. Når vi er kalt til å være hans etterfølgere og virkelig tror at det går an, da skaper dette lys en slik nød i hjertet over egen dårlighet, at det blir et inderlig begjær og bønn om en stadig Ånds-fylde. Når Guds Ånd i oss blir som en rinnende strøm, da er det at vi alltid kan være opplagt til å be, til å formane, til å tenke på andres beste, og i alle ting hvile i Gud. Et slikt liv er det mulig å leve. Vi kan jo ikke tenke oss at Jesus en eneste gang var uopplagt til det gode. Det er i hans fotspor vi skal gå.

Etterat Kristus har fått lyse for oss, og har fylt oss med sin Ånd, så må og kan ingen mere finne oss uopplagt for Guds sak, men varm og brennende i vår ånd, alltid bedende og alltid takkende Gud for alle ting i Jesu navn. Nu er tiden til å sette alt i rette skikk. Må det lykkes for oss alle.