Bli i ditt kall!

Bli i ditt kall!

«Hver bli i det kall han ble kalt i!» 1. Kor. 7, 20. Vi er alle kalt med et bestemt kall. Levittene i Israel, som Gud skilte ut fra de andre til å være helt helliget og overgitt Herren, de hadde dette spesielle kall — og de visste selv om det. Jesus sa til den ene etter den andre som han fant: «Følg meg!» De adlød — og visste at de var kalt til å følge ham. Slik også med oss — vi bærer et kall i vårt hjerte, og om vi gir oss tid til å høre på Åndens røst, vet vi hva det er. Spørsmålet er bare om vi vil bli i det, og være tro mot vårt kall.

For Paulus var livet Kristus og døden en vinning; derfor hadde han lyst til å fare herfra og være med Kristus. Men på den annen side hadde han den gjerning han var kalt til, en oppgave Gud hadde gitt ham i livet. Fil. 1, 21—25. Han sto rådvill mellem disse to ting, men så fant han ut: «Å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld.» Og med en gang visste han med seg selv at han skulle bli hos dem —. Han ble i sitt kall.

Gud har en oppgave til oss nettopp der han har satt oss i livet, og her gjelder det at vi ser vårt kall. Vi synes kanskje vi får utfoldet oss for lite akkurat der vi er — og har lyst til andre forhold; men la oss høre etter Åndens røst og få rede på vårt kall — kan hende vi kommer til samme resultat som Paulus, at det er nødvendigere å bli hvor Gud har satt oss.

Må Gud gi oss det slik i våre hjerter at det ikke først og fremst er om å gjøre å få det slik som vi har lyst til — selv om det ikke er til tingene i verden — men må vi se vår oppgave der vi er, og bli i vårt kall. Der skal Gud velsigne oss og gjøre oss lykkelige — og der danner han oss, og gjør livet rikt og interessant.