Skarn

juni 1948

Skarn.

Filip. 3, 8. Måtte dette bli oss til del, at vi i sannhet akter alt for skarn. Paulus kunne ikke uten videre akte det jordiske for tap. Han hadde nok fått sine øyne vidt opplatte for Jesus Kristus. Jo, i den grad opplatte øyne at han med glede ikke aktet sitt liv et ord verdt!

Når noe støter mitt kjød, vil jeg av naturen forsvare det. Og ofte med en viss berettigelse, synes jeg. Her gjelder det å komme Jesus i hu. Han led vel urett, spott og vanære. Han tok aldri igjen, slik som mennesker pleier å gjøre. Og han er du og jeg kalt til å etterfølge — akte alt for tap for å vinne et slikt liv. Jo, det er vel verdt både dom og død over kjødet og forakt for det synlige.

Jeg takker og priser Gud for hans nåde, som skal hjelpe meg til å leve etter sin vilje. Mine øyne opplates for at det er ikke så vanskelig å lide urett, eller miste sin ære i verden. Når Jesus Kristus har omsorg for meg og mitt, både åndelig og timelig, har jeg ingen grunn til å søke mer i denne verden.