Forbønnens tjeneste

Forbønnens tjeneste.

Jesus er ved Guds høyre hånd, og der lever han alltid for å gå i forbønn for oss. Rom. 8, 34. Hebr. 7, 25. Uten denne Jesu forbønn, ville ikke hans fullbragte verk på Golgata komme oss tilgode. Det er Jesu uavbrutte bønn for oss som gir Faderen anledning til ved Ånden å delaktiggjøre oss i denne veldige frelse.

Men nu er det ikke Guds vilje at Jesu bønn alene skal gi ham anledning til å velsigne menneskene, slik at vår bønn bare er proforma. Det er vår bønn på jorden forenet med Jesu bønn i himmelen som er Guds anledning til å gi oss hva han så gjerne ønsker. Gud har gjort seg avhengig av våre bønner. Våre bønner gir Gud mulighet til å gå til aksjon. Tenk at Gud har bøyd seg så dypt ned at han, når det gjelder frelse og utfrielse fra synd, har gjort seg avhengig av oss mennesker. For en nåde, tenk gjennom forbønnens tjeneste kan vi alle bli delaktige med Gud i hans arbeide blant menneskene. Men for et ansvar vi derved også har! Alle skal vi en gang kreves til regnskap for hvordan vi har benyttet dette privilegium, anledningen til gjennom bønn å bringe himlenes rike inn i menneskehjertene.

For at vår bønn skal ha virkning, må den være i harmoni med den bønn som lever i Jesu hjerte. Men hvordan skal vi kunne vite hva han ber om? At all Guds vilje må skje på jorden, som den skjer i himmelen, er Jesu bønn, og slik har han lært oss å be. Matt. 6, 10. På de områder hvor vi er kommet til full visshet om hva Guds vilje er, kan vi be med frimodig tillit, og vi vet at vi allerede har hva vi har bedt om. 1. Joh. 5, 14—15. Slik bønn forener seg med Jesu bønn og gir Gud anledning til å la sin vilje skje, d.v.s. å la frelse og utfrielse fra synden bli menneskene til del. Dette samarbeide med Jesus i bønnen er den høyeste og viktigste form for de helliges tjeneste. «Vi vil derimot holde ved i bønnens og Ordets tjeneste.» Ap. gj. 6, 4. Bønnens tjeneste nevnes her før Ordets. Disse to er de viktigste, og den siste helt avhengig av den første. Er det liten frukt av vår tjeneste i Ordet, så la oss se til om ikke årsaken kan være mangel på målbevisst, utholdende og inderlig forbønn.

Bønnen bereder veien for Ordet. Forbønnen er en skjult tjeneste, om enn dens lønn er åpenbar, og den krever derfor den varmeste kjærlighet og et særlig tjenersinn. Til all åpenbar tjeneste kan det hentes kraft fra ærgjerrigheten, men dette utelukkes nødvendigvis ved den skjulte tjeneste. Derfor er det få virkelige forbedere, få som under lidelse og smerte strider i sine bønner for Kristi legemes oppbyggelse. Men disse få er de viktigste lemmer på legemet, og uten disse ville det mislykkes. Noen kan synes store, men de er det kun ved den nåde de får over sin tjeneste ved trofaste skjulte forbedere.

La oss alle gå aktivt inn her, gjøre oss virkelig møye, og stride i våre bønner.

Hvor lang tid avser vi i døgnet til bønn? La oss være ærlige mot oss selv. Dette er en god målestokk for hvordan det står til med Kristi kjærlighet i våre hjerter. Det er kjærligheten som tvinger oss inn i bønnens tjeneste, og kjærlighet får vi ved å be om det.

Det spørs om ikke denne tjeneste er sørgelig forsømt for de flestes vedkommende; men ennu har vi antagelig en kort nådetid. La oss bruke den vel, og kjøpe oss tid til bønn, ja til megen utholdende og målbevisst forbønn.