Ild og herlighet

Ild og herlighet.

«Og Herrens herlighet var å se til for Israels barns øyne som en fortærende ild på fjellets topp.» 2. Mos. 24, 17.

All Herrens herlighet åpenbares i ilden. Den herlighet vi har i blant oss, det velsignede Åndens samfunn, herlige broderskap, Guds kraft og visdom, glede og fred har vi fått del i ved å gå inn i ilden. Vi har derfor lært å sette pris på Herrens ild og gleder oss i den. — Herren er en fortærende ild, og ingen makter å trenge inn i samfunnet med ham uten å gå inn i ilden. Slik må det også være i menigheten, vi må ikke ha samfunn med noen uten i ilden. Det er alene Herrens hellige ild som kan smelte oss sammen så det holder i tid og evighet. Det er som en eldre broder sa på påskestevnet at når man sveiser sammen to jernbiter, så blir de opphetet ved ild så de blir vitglødende, og når de da settes sammen, så sitter de der for godt, og slik forenes vi ved Guds ild. Lunkne mennesker kan aldri få samfunn med hverandre.

Det naturlige menneske med alle sine egenheter og vaner, med all sin forfengelighet og æresyke o.s.v. må gå inn i ilden om det skal bli en forvandling til guddommelig natur. Her kommer det an på sinnelaget om forvandlingen skal skje fort eller sakte. Men de fleste kvier seg for denne ild og blir aldri forvandlet. Mange kaster bort sin kostbare tid ved at de i årevis går der ute i periferien uten at de virkelig tør våge seg midt inn i ilden.

Forvandlingen skjer ikke i et øyeblikk, men er vi innstillet på gudsfrykt av hele vårt hjerte og har kjærlighet til sannheten, så lar vi Guds ild gå over oss til lutring og renselse i de daglige små og store ildprøver. Vi går da inn i den ild hvor Kristus og de hellige har gått foran oss, og kommer vi inn der, så skammer han seg ikke for å kalle oss brødre. Med disse brødre skal han trede frem for sin Faders trone som er ildsluer og hvorfra det strømmer ild, Dan. 7, og han skal lovsynge Gud midt i blant dem. Hebr. 2. Disse er født i ilden og hører hjemme i ilden, og skal sitte på disse ildtroner sammen med Kristus.

«I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noe underlig; men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel.» 1. Pet. 4, 12—13.

Det er meget ennu som skal brennes bort hos oss alle, så la oss ikke stille oss undrende og tvilende når ilden kommer gjennom de mange prøver, men vite at her er den eneste vei til den sanne glede og evigvarende jubel.

Vi har ilden boende i oss så langt den har fått gjøre sin gjerning, og i samme grad er vi blitt ildvidner. Det trenges mange slike ildvidner i denne siste tid.