Troen på nederlag er en drepende gift

Troen på nederlag er en drepende gift.

Når det gjelder det personlige liv, hva er det egentlig de fleste «troende» tror på? Jo, fullt og fast tror man på nederlag. Og ordet «deg skje som du tror», går i oppfyllelse. — — —

Om et menneske har fått i seg en eller annen drepende gift, er det om å gjøre hurtigst mulig å bli pumpet lens, ja grundig lens, så livet kan reddes.

Og særdeles viktig blir jo dette når det gjelder gudslivet. — De aller fleste bekjennende kristne er, som Skriften sier, fortrollet og forgjort av Skjøgen. Ja, man er i sannhet forgiftet. Man har drukket av Skjøgens horelevnets vin, Åp. 18, 3 og 23, så man er helt omtåket og fortumlet, og derfor tror løgnen.

Løgn nr. 1 er denne at man blir frelst med synden i behold i sitt liv, slik som det overstadig tydelig står i et kjent vers, ja 2 ganger i samme vers til og med:

«Slik som eg er til himlen eg fer.» Meningen er tydelig: Vi hverken kan eller skal frelses fra synden som henger så fast ved oss. Ikke kan jeg, og ikke skal jeg avlegge synden, slik som Skriften lærer og formaner til. Nei, dette nytter ikke, det er umulig, håpløst og trøstesløst, mener man. Dessforuten er det absolutt ikke nødvendig, for slik som jeg er, farer jeg til himmels, på blodets regning!

Man forstår ikke hvor ilde det er med seg, for man er omtåket. Men det er i sitt vesen rent gudsbespottelig!

Det er én eneste redning — hvis det da ikke allerede er for sent: Å la seg grundig pumpe lens for denne fordervelige skjøgevin som man har fått i seg. Opp og ut må det altsammen, skal det bli en redning. Det er ingen ting å dele på, og intet å nøle etter!

Det får ikke hjelpe om det er aldri så ubehagelig og pinlig, og hva enn folk sier og synes og mener. Det gjelder å redde livet. «Gå ut fra henne mitt folk!» lyder parolen i Åp. 18. Dette viser tydelig at det virkelig er Guds sanne barn som er blitt dåret av henne. —

Etter å være pumpet lens for giften, er det om å gjøre å ta til seg troens og den gode lærdoms ord, åndelig uforfalsket melk, så man kan vokse ved den til fortsatt frelse, til helliggjørelse. Hvor herlig når man blir like så sikker på seier, som man før var sikker på nederlag. Da er man blitt hellbredet. —