Menigheten

Menigheten.

«Forat han selv kunne fremstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig.» Ef. 5, 27.

Her skal vi få se hva menigheten hovedsakelig består av:

«For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høybårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe, forat intet kjød skal rose seg for Gud.» 1. Kor. 1, 26—29.

Et slikt utvalg har Jesus gjort iblant menneskene, og et slikt mål som å fremstille dem hellige og ulastelige i herlighet, har han satt for dem. Når han tar på seg et slikt arbeide, da åpenbarer det en veldig kjærlighet og tro, og det er om å gjøre at vi, som Jesus arbeider med, har den samme kjærlighet og tro for hverandre. Skal vi kunne ha det, må vi ikke regne med hva den enkelte er etter kjødet, men vi må regne med Jesu frelse.

«Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten.» Det er det samme hvordan du enn er, bare du lar deg frelse, bare du ikke går fornærmet og bitter bort. Da skal Jesu kjærlighet og tro for deg bli til en veldig herlighet den dag du fremstilles uten plett eller rynke eller noe sådant.

Nu har folkene i flere tusen år fremstilt de ypperste og mektigste og mest vise iblant seg til å styre; men det har til alle tider bundet ut i krig, hunger og pest.

Når Herrens dag kommer, skal han fremstille menigheten for sig i herlighet. Ja, det må komme til å hvile en veldig herlighet over dem, og over Jesus, ved det verk han har fått gjort med dem. Tenk på det utvalget han har gjort. Tenk på den vanære som lå over disse «dårlige, svake, lave, ringeaktede og de som ingenting er», og nu står de der uten plett eller rynke eller noe sådant, hellige og ulastelige. Hva vil det si? Jo, de står der frelst ifra å søke sitt eget, frelst fra personsanseelse, pengekjærhet, herskesyke, forfengelighet, smiger, avindsyke o.s.v. Disse mennesker skal Jesus fremstille for folkene og sette dem til å styre sammen med seg. Åp. 2, 26—27 og 5, 9—10. Og tenk på den herlighet det vil bli når slike kommer til makten. Det blir tusenårsriket, det som hele skapningen stunder etter.

Ja, hvor lykkelige vi må prise oss som er kommet inn i menigheten, inn under en slik bearbeidelse og påvirkning. Vær derfor lykkelig og glad når du blir refset, straffet, rettledet og formant. Om det svir aldri så mye, så bare la deg frelse. Vær ydmyk og ta imot i takknemlighet. Tap ikke motet og troen; for blir du delaktig i slik bearbeidelse, da beviser det at Jesus har et veldig mål med deg. Du er elendig ja, og svak, bare ikke sett opp, men la deg frelse, så skal du få lønn igjen for den smeltedigel du er i. Du synes ingen har tro for deg — nei, dess større blir herligheten den dag du fremstilles uten flekk og lyte.