Stevnereferat: Påske 1948 - Oslo

Påskestevnet.

Når en kommer til stevne med stor trang i sitt hjerte etter dypere frelse, og gleder seg når synden i en hver form blir blottstilt, ført frem for lyset og får dødsstøtet, ja da er det herlig å komme sammen.

«Hold fast på tilrettevisning, slipp den ikke! bevar den, for den er ditt liv,» står det. Når tilrettevisning er livet for oss, hvor bakvendt og dåraktig er det ikke da å bli fornærmet og ta anstøt når lyset skinner. La oss være kvikke til å bøye oss og rette oss inn, så ikke de samme feil og galskaper følger med oss i årevis.

En søster tok en gang anstøt av tilrettevisning og formaninger og trakk seg vekk fra møtene. Men en dag gikk det plutselig lys opp for henne. Hun skammet seg grundig for sin oppførsel og gikk til møtene hvor hun erkjente sin dårskap og priste Gud for at hun nu fikk nåde til å se seg selv også med de andres øyne. Ja, når et slikt lys går opp for en, da blir det velsignet, og en gleder seg storlig ved å komme sammen med de hellige, hvor det er mange klare og ransakende øyne.

Livsvesenene rundt om tronen var fulle av øyne foran og bak, og Jesus hadde syv horn og syv øyne. Åp. 4, 6 og 5, 6. Slik blir det også med de som følger Lammet hvor det går, de får både sterke horn og klare øyne. Dette fikk også enhver kjenne og føle som var tilstede på stevnet. Der ble synd av enhver art spiddet på hornene, dratt frem fra gjemmesteder, kastet opp i lyset og grundig gjennemskuet og filleristet til alle de oppriktiges jubel og fryd. Er det noen som vil ta seg godt ut i kjødet og bevare sitt liv, så er det ikke godt å komme inn blant disse horn og øyne.

«Herrens bud er rent, det opplyser øynene,» står det i Salme 19, 9, men synd gjør hjertet sykt og øynene dimme. Klages. 5, 16—17. Så lenge vi elsker Jesu bud og gleder oss over alle hans befalinger, så skal våre åndelige øyne bli klarere og klarere, og den guddommelige kraft som bor i oss, skal skyte ut som veldige horn mot verdensånden og alt som står Kristi Ånd i mot. — Men slapper vi av i vårt Gudsforhold, så blir øynene fort dimme. En ser ikke da lenger synden som synd, men som uskyldigheter en forsvarer. Både øynene og hornene blir borte, og syndens elendighet velter inn. Ja, slik er det i den religiøse verden i dag, og må Gud bevare oss fra noe sådant.

Alt hva mennesker i alminnelighet regner for vinning og fordeler, ble på stevnet grundig belyst i forhold til den himmelske herlighet, og alt i hop ble som en liten klatt møkk. For enhver som er kommet til dette resultat, blir det ingen stridigheter om dette jordiske. Det blir ikke da så tungt å «tape» noen kroner eller gi bort noen kroner. Det å lide urett, når det gjelder disse jordiske ting, blir nærmest en lek. Tenk hvor mangfoldige ergrelser og bekymringer en blir kvitt når et slikt velsignet lys går opp i ens hjerte.

Menighetsengelen i Laodikea ble rådet til å kjøpe forskjellige ting, bl. a. hvite klær til å kle seg med så hans nakenhets skam ikke skulle bli åpenbaret. Hva er ens nakenhets skam? Jo, det er når mennesket kommer til å syne i ens tjeneste og ikke Kristus. Vi skal ikle oss den Herre Jesus Kristus. Rom. 13, 14. En ser seg ikke selv der en står og blotter sin menneskelighet, men de med salvede øyne ser det, og de lider ved det. De viser frem seg selv ved å fortelle om alle sine heltegjerninger. De sa det, og de gjorde dette. De ble forurettet den og den gangen, men de klarte brasene. De ble minnet om dette og hint og de gjorde det o.s.v. På en eller annen måte får de vist frem seg selv for å innkassere litt ære, d.v.s. en ørliten klatt møkk, for å bruke stevnets tekst. Nei, la oss hvile fra våre gjerninger som er gjort i Gud. La kornene være godt gjemt i jorden, inntil Herren lar det spire frem og bli åpenbaret. Da får man også lønn for sin gjerning, ellers går den tapt.

Enkelte unnser seg heller ikke for å bære frem i menigheten de vemmelige ting de har gjort og som ingen andre har noe med å gjøre. Av slikt lukter det vondt. Slikt får man grave ned i all stillhet utenfor leiren og ikke bære det inn i helligdommen, hvor det skal dufte av røkelse og myrra.

Må vi alle bli mere fullkommengjort til tjenestegjerning, og vokse opp til manns modenhet i Kristus.

Vi var samlet ca. 600 venner til stevnet i Oslo denne gang. Det var også mange langveisreisende, bl. a. fra Trondheim, Molde, Ålesund, Måløy, Bergen, Stavanger, Kristiansand, noen få svenske og mange danske venner. Blant våre danske venner var det særlig gledelig og velsignet å se og høre de to jødiske unge brødre som i sannhet er blitt grepet av Jesus Kristus. Må Gud rikelig velsigne dem og oss alle til å nå det mål vi har satt oss: likedannelsen med Kristi billede.