Til en motløs sjel

Til en motløs sjel.

Du sier (d.v.s. djevelen forteller deg): «Det nytter ikke for meg å leve dette livet. Jeg ferdes bare blant ugudelige mennesker hele dagen, og disse er det helt nytteløst å snakke til. Ja, jeg har ikke lenger mot og kraft å si noe til dem eller bekjenne Kristi navn. Hva skal jeg så på møtene? Skulle jeg si noe, måtte jeg fortelle om fall og nederlag, og det ble jo ingen oppbygget av.»

At du tenker og taler slik, viser tydelig at du har hørt på løgneren, og fortsetter du med det, vil han snart ødelegge det troes-liv du har hatt. Hør derfor ikke på løgneren! Se hva Ordet sier! 2. Tim. 1, 7: «Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» Esek. 13, 22: «Fordi I ved løgn gjør den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham.»

Når ikke Gud gjør oss motløse, så kommer det fra andre mennesker eller fra djevelen. Den sanne grunn til motløshet er vantro. Du har, kjære sjel, gått og ventet noe godt fra deg selv, fra kjødet hvor der ikke bor noe godt. Du har ikke stanset opp for Guds godhets rikdom og fått krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Alle som ikke har mottatt denne Guds kraft, er like ynkelige. Se på Peter i yppersteprestens gård! Har du falt slik som han? Og om du skulle ha gjort det, hvordan gikk det så med Peter? Han sørget over sin stilling og gråt bitterlig. Ble han forkastet? Se ham på pinsedag! Han fikk Guds kraft, og det kan du også få. Det øyeblikk du oppgir deg selv som håpløs, ser du ut etter Guds kraft, og den lar ikke lenge vente på seg. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Prøv nu å forstå at djevelen gjerne vil holde deg borte fra vennene og møtene. Der har Gud forordnet velsignelse og kraft, og nettopp nu utgydes hans kraft som kanskje aldri før. Djevelen vet vel at om du blir fylt med Guds kraft, så blir det nederlag for hans rike. Derfor plager han deg natt og dag. Ifør deg nu denne Guds kraft, så den gamle slange kan lide nederlag! Han sier: «Ti stille, fortell ingen om hvordan du har det!» Gud sier: «Bekjenn derfor eders synder for hverandre og bed for hverandre, forat I kan bli lægt!» Du har prøvd hva djevelen sier, og du vet hva det fører til. Prøv nu det Gud sier, og du skal erfare lægedom.

Djevelen sier: «Bry ikke din bror med dine sorger.» Gud sier: «Bær hverandres byrder og oppfyll på den måte Kristi lov.»

Her kommer noe til som du sikkert ikke har regnet med. Ved at du åpner deg for din bror, menighetstjeneren eller hvem du har tillit til, så er du med på å forøke det gode for dem. En av de eldste sa ved en leilighet: «Det hender ofte når jeg taler med sjelene, at Gud åpenbarer meg sannheter jeg ikke før har kjent, og jeg må da tenke at dette er noe vedkommende sjel trenger.» Hvor forunderlig visdomsfullt alt er ordnet i menigheten, legemet! Skulle ikke dette hjelpe hver motløs, tynget og bekymret sjel til raskt å komme frem med det som plager? Det du ikke ser, kjære sjel, det ser eller kjenner din bror, og skulle hans kjennskap ikke strekke til, så kommer Gud selv med sine åpenbarelser og sitt lys. Tro om det strekker til! Ved å åpne deg beriker du din bror, beriker deg selv og menigheten! Hvem tør da heretter gå forknytt og tillukket? Gå til sjelelægen! Søk råd! Fortell som ved en legemlig sykdom om dine lidelser! Utgangen er sikker: Lægedom, sunnhet, rikdom og kraft.