Evangelium

Evangelium.

Evangelium er et gledens budskap. Det er bud om en gave som Gud gir. Gud gir fordi han elsker. Så elsket Gud verden at han gav. Ut fra det kan vi forstå at hele frelsen består i å ta imot. Derfor sier Paulus til Galaterne at Skriften har lagt alt under synd, forat (med den hensikt) det som var lovet, skulle ved tro på Jesus bli gitt dem som tror. Hva var det som var lovet? Jo, sier vers 14 i Gal. 3: Ånden. I og med Ånden kommer alt. Uten den er man intet. Man kan således ha de beste gjerninger å vise frem gjennom hele sitt liv, og tilslutt finne at den verste slabedask som er kommet i besiddelse av Ånden, går før ham inn i Guds rike. «Toldere og skjøker før I» sa Jesus om dem som ikke hadde Ånden.

Ånden skulle gjøre den enkelte delaktig i kvinnens sæd, og den skulle knuse slangens hode.

Man må altså først føres frem til erkjennelsen av at alt, alt (intet unntatt) er lagt under synd. Dette var et forferdelig anstøt for jødene, hvorav mange var etter loven ulastelig. Derfor måtte Paulus akte alt for skarn. Herav skjønner vi at alle slags kristelige tiltak og utøvninger er den dag i dag under synden såfremt det ikke er drevet av Ånden. Men er det drevet av Ånden, hvem tør da forkaste det?

At vår av synden formørkede forstand er så forskjellig i oppfatning, kan jo ikke legges som målesnor. Derav skjønner vi og at den som straks slår ned som forkastelig en sjel som etter sitt vesle vett ikke skjønner bedre ennu, han er oppblåst, selvsikker og full av selvtillit.

Man kan være kommet til tro uten å ha fått den Hellige Ånd. Det første Paulus undersøkte når han traff disipler som han ikke selv hadde født, var om de hadde fått Ånden. Når de så hadde fått Ånden, så begynte han å lære dem, ikke som tuktemester, men som en far, idet han arbeidet på deres frelse i kontakt med Ånden.

Mange arbeider i dag med sjeler uten å overbevise seg om de har fått Ånden. Andre arbeider med sjeler uten å vite hvorledes de skal konstatere om sjelene har Ånden. Andre driver sjelene under ett og tåler svært lite av Åndens utslag, ganske enkelt fordi man er så selvkloke. Derfor kommer man sjelene for nær, gjør dem urett, for ikke å si ødelegger dem. Det gjorde ikke Paulus. Han arbeidet i sammen med Ånden, med gaven som de hadde fått, og ut fra den matet han dem således at håpets Gud fylte dem med glede og fred i deres tro, så de kunne være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft.