Prøvd

Prøvd.

Vi skal alle være Guds tjenere. «Jeg formaner eder altså brødre ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer — dette er eders åndelige gudstjeneste.» Rom. 12, 1.

Det å fremstille kroppen sin i tjenesten for Gud, gjør at en blir en tjener. En blir brukt av Gud og kjent og betrodd himmelske skatter. En blir ofte formanet, og det er godt og elskelig at en skal elske, ofre, tjene og leve for andre. Men en må fremstille kroppen sin slik at en lever seg inn i Kristi Ånd og vesen, som er av en slik beskaffenhet at den største rikdom og glede er å hjelpe andre. Her kommer hver broder på prøve. Det står i 1. Tim. 3, 10 om menighetstjenerne. Også disse skal først prøves. Deretter skal de tjene i menigheten om de er ulastelige. Det er de frivillige ofrene som er så tekkelige og verdifulle for Gud.

På vår ferd gjennom livet kommer vi stadig på valg i våre tanker, i forhold til menneskene, vår ferd i menigheten o.s.v. I disse mange forskjellige forhold kommer vårt sinnelag til syne. Der blir vi prøvd av Gud. En kan vel la være å gå på besøk, en behøver ikke be så meget, det er vel ikke nødvendig med så mange gaver og mange brev o.s.v. og i mitt indre liv rummer jeg ikke stort mere enn meg selv.

Alle disse ting fostrer en og gir en vidnesbyrd. Det er vel ingen som ser meg, kan en tenke. En priser jo læren, går på møter to ganger i uken, spiller og vidner og er en bra broder. Her blir en prøvd av Gud, og her gir Gud en vidnesbyrd. Ingen ting kan skjules. En trofast broder vokser frem, og alle merker at han har et ord fra Herren, likedan åpenbarelse, og det blir som jeg leste engang, at fisken får den farve som bunnen den svømmer over. David ble hentet fra fåreheinen og satt til konge over Israel. Det var vel ikke mange som tenkte på David, men Gud visste om ham. Han hadde prøvd ham og ga ham det vidnesbyrd: mannen etter mitt hjerte.

Slik gjør Gud. Han vet om alle, og han henter frem brødre som har hjerter som banker varmt for Herrens sak, og som i livets prøver har fått et boret øre og salvet øye, som ved sitt Gudhengivne og oppofrende liv har fått det vidnesbyrd av Gud: mannen etter mitt hjerte. Slike brødre henter Gud frem og setter dem til fyrster over folket.

Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus, han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus. Hebr. 3, 1—2.