Stevnereferat: 1948 - Nestegård

Haggai 1, 9—10.

Det er bare noen mennesker som plages av dovenskap i det jordiske, de fleste har det veldig travelt med sitt hus, mens Guds hus ligger øde. Den travelhet å bli frelst mest mulig, så vi kan være rede når Jesus kommer, er ytterst sjelden. De som har det travelt med det jordiske er mange, der er de ivrige, den ene verre enn den andre. Vi har det travelt med det vi ikke skal ha det travelt med. De som har det travelt med å bli frelst, er nesten ingen. En sier en vil bli frelst, men det er ikke sant. En er slapp der en burde være ivrig. Guds hus ligger øde, menigheten trenger hjelp. Det er rik anledning, men en er opptatt med det som er utenfor, opptatt med sitt eget hus. Det er mange skavanker og meget i ulage i Guds hus. Ingenting er i den orden som det burde være, så vi har god grunn til å få det travelt. Blir den rettferdige vanskelig frelst, hvorledes skal det da gå med den ugudelige og synderen. Vi trenger å få det travelt med å bli frelst, så vi gjør alt det Guds ord sier, f. eks. å søke Guds rike først. Hvem gjør det året rundt? Vi skal da få alt annet i tilgift. Av det jordiske trenger vi svært lite.

Det er det guddommelige vi trenger en masse av, det må det bli nød om. Alle de som holder på med sitt eget hus, blir igjen. Det er slike som har det travelt for å bli frelst, som blir med, ja bare de. Det er utallige eksempler på at de fleste har sitt hjerte i det jordiske, ja de rent gråter hvis de ikke får det, og det oppholdes bare til ilden. Gud sa til Adam at jorden skal være forbannet for din skyld, og den er ikke blitt velsignet igjen. Bare den gudfryktige skal bli velsignet. Mat og hus og klær er forbannet alt sammen. Er det ikke derfor vi ber Gud velsigne maten? Tross teori er hele hjertet fullt av det jordiske, ja det er til å få krampegråt over hvor lite interesse det er for det guddommelige. Man blir formanet og faller fra bare fordi man ikke får ære av mennesker. Det er galskap. Det er kolossalt hvor man sover. Du vil at ugudelige mennesker skal ære dig. En tvilsom ære! Ære av mennesker burde man sky som pesten. Ære av Gud burde man heller søke, og den får vi når vi gir vårt liv for menneskene. Hadde man levet slik at man hadde fått Guds ære, hadde man ikke fløyet rundt etter ære av mennesker. Gud har åpnet mine øyne for kjensgjerningene. Det vises ikke i talemåter, men i det praktiske liv. Søkes det der oppe når det er avindsyke på det her nedentil? Når det samtales om Guds ord, er interessen større etter å se hvem det kommer i døren eller hva der faller ned på gulvet enn å følge med, mere interessert i det nærværende enn i Guds rike. Man er likesom interessert i menigheten, men hvis man får høre om et sted hvor det er masse penger å tjene, renner man ifra det hele. Det er få som har det travelt med å rense seg, gjerningene skriker om det, både de som blir gjort og de som skulle vært gjort. Søk Guds rike først, og alt annet blir slengt etter deg, bare å ta imot og takke og prise Gud.

Huset skal holdes i tipp, topp stand. Må vi få det travelt!! Vi er altfor slappe og jordvendte, alt for lite virkelig frelst, alt for lite løst og glad og fri og himmelvendt. Det er altfor lite av å hjelpe våre medmennesker, skriver for lite til dem, ber for lite. Vi har altfor meget av alt det jordiske, og det er altfor godt for oss. Ikke en trevl i mitt åndelige liv er for godt, men alt det jordiske er mere enn godt nok. Jeg har fått det slik ved å tro på Guds ord. Han sier at det jordiske er forbannet og det himmelske er verdifullt. De som søker ære av hverandre, kan ikke tro på Gud. Hvis en vanærer meg, er det rett og slett en skatt i himmelen for meg. Spring av fryd, det er ikke noe å bli fornærmet for. De som blir det, tror ikke på Guds ord, det er utenfor deres hjerte. Når du blir mislikt fordi du tror på Gud, da spring av fryd. Kristi lære er at vi må dø, virkelig dø. Det går an når vi søker Gud av hele vårt hjerte. Vi tar ikke Guds ord alvorlig, tror ikke at Guds ord er sant. Når vi gjør det, blir vi frelst i ånd og sannhet. Da blir huset vårt bygget på klippen, og det står om regnskyll og flommen kommer.

Det er på høy tid for alle sammen å få det travelt! Forherd ikke ditt hjerte når du hører Guds røst. La det bli ramme alvor! Må vi ikke få det skussmål at vi har det travelt med hvert vårt hus, mens Herrens hus ligger øde.