Tålmodighet

Tålmodighet.

Både Jesus og apostlene taler meget om tålmodighet, som noe som det er en tvingende nødvendighet å eie hvis man vil nå målet. «Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri deg ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden.» Åp. 3, 10. Menneskene skulle prøves, men denne menighetsengel hadde vært i prøvelsens stunder før, og han hadde vært tålmodig.

Ordet tålmodig dekker både det å vente — holde ut, og det å tåle motgang. Det ligger i ordet modig til å tåle.

Det er stort å være tålmodig i livets prøvelser, og vi lærer det ikke med en gang. Men trengselen skal virke tålmodighet. Rom. 5, 3. Og prøvelsen av vår tro skal virke tålmodighet. Jak. 1, 3. Det er når vi oppgir våre planer og kjødets lyster og overlater oss til Guds vilje, at vi kan være tålmodige. Da først går det lett, for hans bud er ikke tunge. Hvis jeg bøyer meg under Guds hånd, vitende at det som er kommet, skal bringe meg noe av Guds natur, da får jeg tålmodighet, da kan jeg glede meg, da går det som det står i Rom. 8, 28 at «alle ting tjener dem tilgode som frykter og elsker Gud» men møter jeg det med motstand og knurr, da vil det gå meg forbi uten å bringe meg noe gagn. Vi formanes til å gi akt på Jesus, han som led tålmodig korset uten å akte vanæren, og nu sitter på høyre side av Guds trone. Ja vi skulle gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så vi ikke skulle gå trett og bli motløse i våre sjeler.

Først skikker vi vårt hjerte til lidelse — vi vil være tålmodige, siden får vi tålmodighet i eie, og det er dette som er så stort, og som vi kan prise Gud for, at han gir oss del i guddommelig natur. Det har altså stor lønn dette å være tålmodig. Jesus sa: «Vær tålmodige så skal I vinne eders sjeler.» Det er nu tiden da bruden gjør seg rede til å møte sin brudgom. Må vi da — i livets mange gjenvordigheter — være tålmodige som brud, til vår brudgoms velbehag.