Vi er skyldige!

Vi er skyldige!

«Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag.» Rom. 15, 1.

«Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.» 1. Joh. 2, 6.

«På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene.» 1. Joh. 3, 16.

«I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.» 1. Joh. 4, 11.

«For det var for hans navns skyld de dro ut, og av hedningene tar de ikke imot noe. Vi er derfor skyldige å ta oss av slike, forat vi kan bli medarbeidere for sannheten.» 3. Joh. 7—8.

Ap. Paulus sier om seg selv: «Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise.» Rom. 1, 14.

«Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblant eder alle.» 2. Tess. 1, 3.

«Så sant du derfor akter meg for din medbroder, så ta imot ham som meg selv; og har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, da skriv det på min regning. Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det — forat jeg ikke skal si deg at du skylder meg endog deg selv.» Filem. 17—19.

Vi ser ap. Paulus påtar seg til og med pengegjeld som trellen Onesimus muligens hadde. Dette vidner om den enhet og kjærlighet som er i Kristi legeme på jord. For at det skal være likelighet, så kommer den enes overflod den annens trang til hjelp. Han visste at Onesimus var en broder som gjerne selv betalte sin gjeld; men når han ikke hadde anledning til det, ville ap. Paulus gjerne betale den for ham.

Enhver skal bære sin egen byrde, og er det noen som ikke klarer sin egen byrde, så bærer vi den gjerne med ham.

Vi har en gjeld ulik all annen gjeld, som vi tar på oss i tro for kjærlighetens skyld. I kjærlighet til Kristus finner vi selv ut at vi står i gjeld og er skyldige til alt dette og meget mere til.

Vi velger å være skyldnere. Vi vil det. Kjærligheten tvinger oss dertil. At vi er skyldige til alt dette, er en sannhet, enten man vedkjenner seg gjelden eller ikke. Men den som regner seg som skyldig, har glede og salighet av det. Den derimot som ikke vil regne seg som skyldner for Jesu skyld, går glipp av gleden og saligheten.

Derfor, kjøp visdom og forstand for alt hva du eier. «Opphøy den, så skal den opphøye deg; den skal gjøre deg ære, når du favner den. Den skal sette en fager krans på ditt hode; den skal rekke deg en herlig krone.» Ordspr. 4, 7—9. «Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.» Ordsp. 3, 13—17.