Sara og Hagar

Sara og Hagar.

«For Hagar er berget Sinai i Arabia og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor; for det er skrevet: Vær glad du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen. Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.» Gal. 4, 22—28.

Det er den som har de fleste barna, som har grunn til å juble, og det er Sara. Hagar er et forbillede på loven. Hun begynte å føde barn fra den tid loven ble gitt på Sinai, og til Kristus. Det var mange år, og det ble mange barn; men det var bare innenom jødene loven gjaldt. I Isak nevnes Abrahams ætt, og det er Kristus. Gal. 3, 16. Sara begynte ikke å føde før Kristus kom, og fra den tid til Kristus kommer igjen, er det Sara som føder. Det blir flere år enn loven gjaldt, og det er ikke bare blant jøder Sara føder, men blant alle folkeslag. «For i deg skal alle jordens slekter velsignes.» Derfor blir Saras barn mange flere enn Hagars.

«Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste. For du skal brede deg ut til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie.» Es. 54, 1—3.

Ismael er født etter kjødet. Det var Hagar som hadde mannen. «Loven har ikke noe med troen å gjøre, men: den som gjør det, skal leve derved.» Gal. 3, 12. Det var ved mannens egen kraft loven måtte holdes. Derfor ble de født til trelldom. Isak derimot ble født ved tro, og i Kristus Jesus gjelder bare tro virksom ved kjærlighet. Gal. 5, 6. Derfor fødes de til frihet.