Den gode bekjennelse

Den gode bekjennelse.

Vårt rike er ikke av denne verden, nei det er i himmelen. Vårt borgerskap, vår arvelodd og vårt hjem har vi der, og i verden er vi utlendinger. Derfor må vår bekjennelse alltid være: Mitt rike er ikke av denne verden. Det er den gode bekjennelse, som Jesus vidnet for Pilatus. Ved denne bekjennelse overvant han Satan og alle ondskapens makter. Han viste seg som seierherre over dem på korset, og stilte dem åpenlyst til skue. Hele mørkets hær måtte slippe sitt tak, og selve mørkets fyrste, Satan, ble knust.

Timoteus hadde avlagt den gode bekjennelse for mange vidner, og mange andre har gått i døden som martyrer og holdt fast på denne trosbekjennelse til sin siste stund.

Nu i vår tid gjelder det mer enn noensinne å holde fast på en god bekjennelse. Vi må åpent og klart bekjenne at Jesus er Herre, og at hans rike er vårt rike. Hele vårt liv må bevise at vi tilhører ham. Vårt vidnesbyrd må være så sant og helt at det ikke bare er ord, men et liv. Denne verdens ting, pengekjærhet, ære, stolthet, storhet og all kjærlighet til verden må hates, og vi må forakte det av hele vårt hjerte.

Er vår frimodighet liten, så vi ikke tør bekjenne Jesu navn, må vi ransake oss selv og finne de bånd som er årsak til vår maktløshet. Vi skal alltid finne at vi selv har feilen, og det er bare oss selv som kan rette på den. Ved den gode bekjennelse sprenger vi alle bånd som holder oss fangne, og vi kan fritt holde frem vårt livs vidnesbyrd.

Vårt livs kamp og utvikling må være helt og holdent for det rike som aldri rystes. Hele vår styrke, våre evner og all vår kjærlighet må brukes til dette rikes fremgang. Hver eneste liten dagligdags gjerning vi gjør, må vidne om at vi tilhører himlenes rike. Vår tale og ferd må alltid være til Guds ære.

Alle som har en edel trang i sitt hjerte, kan ut fra sitt livsforhold begynne å leve det skjulte liv med Kristus i Gud etter den gode bekjennelse. Et slikt liv blir en vandring med Gud, og deres livsløp ender med en rik inngang i Guds rike.

Når vi er trofaste i vårt eget livs arbeide, så vi utfører de små gjerninger som ofte er skjult for mennesker, kan Gud sette oss over større ting, og vi kan hjelpe andre med deres vanskeligheter.

Gud som gir oss kraft og seier i de små ting, kan også hjelpe oss i store ting. Og skulle vi møte fengsler og bånd og kanskje lide martyrdøden, så vet vi at himmelen er vår, og håpet er levende, det svikter aldri. Den gode bekjennelse vil vi holde fast ved både i liv og i død.

Skal vi dø, så vet vi at vi møtes i den store sky av hellige, trofaste vidner. Der har vi venner som vi har elsket, og der møtes vi for aldri mer å skilles, men skal i all evighet være i det rike som vi har bekjent oss til.