Veien til å miste kraften.

Men dette skal du vite — — —. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, osv., som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende deg i fra. 2. Tim. 3, 1—5.

Det skal være vanskelig i den siste tid. Menneskene blir dåret av gudfryktighetens skinn, og de oppdager ikke at kraften er borte. Kraften som gjør at vi seirer over alt det som her står oppnevnt.

Jeg er ikke kommet med fred, men med sverd, sa Jesus. Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd. Når Peter talte, stakk det dem i hjertet.

Veien til å miste kraften er å slutte å bruke sverdet, ikke la det virke hverken på seg selv eller sine omgivelser.

En hører så ofte det blir sagt: «Ja, jeg er ikke så fullkommen at jeg tør dømme noen. Jeg er ikke av disse som kan rose seg av å ha så stor seier.»

De som har øre å høre med, kan høre at det ligger en slags spott i disse uttalelser. Slik begynner en å si når det er blitt svikt i sinnelaget og en oppgir kampen. En begynner å skjule seg bak en ydmykhetens maske. Kol. 2, 18. Ved å møte denne masken er mange blitt avvæbnet og frarøvet kampprisen, og så får alle disse oppregnede synder gro fritt under dekket av gudfryktighetens skinn — en hel del tale om blodet og kjærlighet — men intet ord som stikker i hjertet. Derved kommer forkynnelsen bort fra Guds ord og blir bare fortellinger og opplevelser, og da særlig om hvordan Gud kan hjelpe i jordiske ting.

Her brødre, må vi våkne og våke, så vi ikke lar oss dåre av dette kraftløse skinnet og denne kraftløse tale om kjærlighet og ydmykhet og nåde. Vi må vende oss bort fra slike mennesker og bruke sverdet, så vi kan bevare Åndens kraft over oss.