Fedrene slo ihjel, barna bygger gravsteder.

Av dette ser vi hvor vanskelig det er å finne frem i sin samtid. Leser vi Hebr. 11, ser vi hvor store de er som i sin egen tid forsto Guds vei med seg.

En hver tid har sitt gudebilde, og ve den som ikke bøyer seg for det. Den som vil bli stor, må være ivrig i sin tilbedelse.

Barna bygger gravsteder. De ser den feil fedrene gjorde i den tid de levde, men de ser ikke den feil de selv gjør i sin tid. De geistlige forfulgte Hans Nilsen Hauge, men den samme stand bekranser hans grav idag. Hauge forstyrret geistligheten ved sin tale, og han hadde rett. Han så rett og gjennomskuet deres gudebilde. Det kan de geistlige erkjenne i dag; men om Hauge kunne tale i dag, mon de da ville se at han hadde rett? Mon de ikke på ny ville føle seg forstyrret og slå i hjel?

Det var bare Josva og Kaleb av seks hundre tusen som fant frem i den tid. De ti speiderne trodde ikke på Guds løfter, men de mente de hadde rett, og tross det var Guds utvalgte folk, så holdt de med de ti speiderne og ville stene Josva og Kaleb.

Noa var den eneste som vandret i Guds vilje på sin tid. Elias visste ikke annet enn at han var alene som ikke hadde bøyd kne for Ba’al, men Gud visste om fler. Det var bare en liten flokk av Guds utvalgte folk som forsto at Jesus var Guds sønn. Slik kan en ta eksempler i det uendelige, og vi må da spørre oss selv: Har vi funnet frem til Guds vilje med oss i vår samtid?

Med Jesus kom tiden til å sette alt i rette skikk. Hans blod kunne utrette det som bukkeblod ikke kunne. Hebr. 9, 10—14.

Satan — synden — har gjort at menneskenes liv er i den største uskikk; men vi lever i den tid da alt kan settes i rette skikk. Har vi funnet frem, eller lever vi i vår samtids synd og tilber det som er stort i vår tid?

Når vi tenker på vrede, pengekjærhet, æresyke, herskesyke, fornærmelse, osv., så har dette satt både den ugudelige og den religiøse verden i stor uskikk. Det har ødelagt forferdelig. Har vi funnet frem til å få livet vårt i rette skikk? Mange har prøvd, men det har mislykkes. De sitter der skuffet over seg selv og andre. De blander sin røst med de ti speiderne og sier: Det nytter ikke, vi er da bare mennesker, vi kan da ikke bli fullkomne; å nei, vi blir nok ikke syndfrie før vi kommer til himmelen; seirer vi over én synd, kommer det ti andre i stedet — og de gjør folkets hjerte motløst. Hvem er det i dag som har Josva og Kalebs ånd, som tror på Guds løfter, som tror at det nytter å oppta kampen? Finnes du, så undre deg ikke over om du blir stenet.

Som fordum så og i dag har Gud noen enkelte han får ført frem, som et bevis for at det til alle tider har gått an å tro på Gud. Og jeg vil si til deg, du som har funnet frem: Se hvor store ting Gud har gjort for deg. Pris hans navn i en stor forsamling for hans underfulle verk. Jeg vil anta at over 90 prosent av menneskene som lever i dag ligger under for vrede og pengekjærhet. Du selv har jo også gjort det, og så har du ved Guds nåde funnet frem til veien i Jesus og fått del i frelsen, så du er kommet ut av synden og fått livet ditt i rette skikk. Ja, det er kanskje ikke én prosent av menneskene i dag som har fått seier, men du har fått det. Ja, det er så stort at du tør ikke tro det engang. Du har altså begynt å gå på den nye og levende vei Jesus innvidde oss inn i helligdommen, den vei hvorpå hele livet ditt kommer i rette skikk. Du er også kommet inn i det samme arbeide som Paulus. Du arbeider for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. Kol. 1, 28—29. Det er vel knapt én prosent av menneskene i dag som holder på med det.

Har du funnet frem til Guds vilje med deg i din samtid, da er du kommet i klasse og selskap med profetene, som vi leser om i fordums tid. Det er når Gud har gjort noe for deg, at du får et budskap til menneskene. Tenk om du skulle ha stått på en eller annen prekestol og dosert noen læresetninger og ikke kunnet vidne om at Jesus hadde gitt deg seier. Tenk om du skulle ha sittet i en kirke og beundret et glassmaleri, eller vært med i et arbeide for å restaurere en gammel kirke, eller sittet som et forsamlingsmedlem som ikke hadde annen interesse enn å få underholdning. Tenk om du hadde sittet på en tribune og skreket hurra til en sportsprestasjon, eller i en lenestol og lest magasiner og religiøse romaner. Slik kan vi fortsette å tenke oss til de forskjellige plasser hvor mengden av menneskene ofrer sitt liv — sitt korte liv — som de ikke kan få så mye som én time tilbake av.

Har du funnet frem, bror og søster, så la oss prise Gud for hans nåde mot oss, og la lyset skinne for menneskene så de som vil, kan finne frem. Vær ikke redd stenene som kastes mot deg. Frykt ikke for din samtid. En og annen kjenner tomheten ved det store i verden og går trett i sin tilbedelse av gudebildet i sin samtid. De kan kanskje vende seg mot Nasaret for å prøve om det ikke kan komme noe godt derfra.

Noa var rettferdighetens forkynner. Han så ikke store resultater av sin forkynnervirksomhet, men likevel reddet han menneskeslekten. Forstå dette og forbli trofast i Guds vilje, og det skal vise seg siden hvor stor velsignelse du var for din samtid.