Tro og ære

Tro og ære.

I Johs. 14, 12—13 sier Jesus at vi skal gjøre større ting enn disse, fordi han går til Faderen. Jesus slår fast i 12. vers at vi skal gjøre større gjerninger enn disse.

I alt hva Jesus foretok seg — skjulte han seg selv. Ikke i noe stykke tok han æren selv, men pekte hen på Faderen. Det lå ham hårdt på hjertet at Faderen måtte bli æret i ett og alt ved hans gjerninger og liv.

Mon tro om det ikke er derfor at vi ser så lite til undere idag, fordi vi selv kanskje vil bli æret for gjerningene våre. Skriften nevner ved en anledning: «Hvordan kan I tro, I som tar ære av hverandre?»

Vi ber og får kanskje ikke. Hvorfor? Jo, fordi ikke Faderen blir herliggjort. Vi søker kanskje vårt eget i bønnen. Vekk med æresyken! La oss lik englene i Es. 6, 2 fly med 2 vinger og skjule oss med de 4.

Guds ord og løfter står fast, og de er uforanderlige. Hvis vi ikke kunne gjøre større ting enn hva Jesus henviser til ved denne anledning, hadde han aldri latt de ordene gå over sine leper, da hadde det vært en usannhet som han hadde uttalt — og det var langt fra ham!

Vi må nok rense oss — så Guds navn i alt kan bli æret — og undergjerningene kan skje.