Respekt for Gud og hans ord - Skjulte Skatter - november 1947

Respekt for Gud og hans ord.

Fra brødremøtet i Oslo.

Jeg har respekt for Gud fordi:

1. Han er allmektig.

2. Han er allvitende.

3. Han er altseende.

4. Han har elsket meg fra før verdens grunnvold ble lagt.

5. Han har gitt meg løfte om et navn bedre enn sønners og døtres.

6. Han er far for alt som kalles barn.

7. Fordi han gir meg sine bud og skriver sin lov på mitt hjertes kjødtavle.

Jeg har respekt for Guds ord fordi:

1. Gjennem Ordet åpenbarer Gud sin viljes vei med meg.

2. Ordet er for meg livets ånds lov, som frigjør fra syndens og dødens lov.

3. Ved Ordet kan jeg bli Guds arving og Jesu Kristi medarving, og jeg får del i det som ikke øret har hørt og øyet ikke har sett, og hva som ikke er oppkommet i noe menneskehjerte.

4. Ordet er lykten for foten og lyset på stien under løpet mot endemålet for vår tro.

Eier vi ikke kjærlighet til å gjøre Guds ord, da er det ikke tale om at vi eier respekt.

Kaller man seg en kristen og ikke lever Ordet, nedbryter man respekten. Lyset frembringes ved livet, og derved blir Guds navn herliggjort at vi bærer megen frukt.

Mangel på respekt gjør at en ikke hører hva Ånden sier til menigheten. Respekt for Gud gjør oss stille og saktmodige og mottagelig for Åndens virkninger.

«Den som taler i menigheten, han tale som Guds ord.» Dette må en ordets forkynner være seg bevisst, og ikke stå og snakke om forskjellige ting som faller ham inn.

«Ikke mange bli lærere, for han skal få dess hårdere dom.» En må være seg bevisst at det er Guds skarpe, levende ord en forkynner. Da blir en fylt med hellig frykt, så en lar Guds ord først og fremst dømme, kløve og skille i sitt eget indre. Da lar Gud velsignelsen komme over møtet.

Den som har respekt for Gud og hans ord, står ikke med hendene i lommen når han taler for Guds åsyn og menneskers samvittigheter. Han bruker ikke Guds ord til å vitse med, eller ved sin skuespillertalent nyter forsamlingens latter.

Det var frykten for Gud og respekten for hans ord som gjorde at Paulus fremstilte seg i skrøpelighet og i frykt og i megen beven.

Det viser liten respekt for Gud og hans ord og for menigheten at en er likegyldig og kommer for sent til møtene, at en kommer og går under bønnemøtet, at en går hit og dit i lokalet når det tales og bedes.

Den som ikke tenker på Gud, kan umulig vise ham respekt. Den som har respekt for Gud, har også respekt for sine medmennesker.

Eksempler på respekt for Gud:

Hvorledes skulle jeg kunne synde mot Gud? 1. Mos. 39, 9.

Hvorledes skulle jeg kunne smigre, min skaper kunne rykke meg bort? Job. 32, 22.

La ham spotte, kanskje Gud har sagt det. Har Gud behag i meg, så vender han det til velsignelse istedet for forbannelse. 2. Sam. 16, 10—12.

Jeg vil ikke legge hånd på Herrens salvede. 1. Sam. 24, 7.

Da prestene gikk inn for Herrens åsyn, tvettet de seg og skiftet klær. 2. Mos. 39, 20—21. Esek. 44, 17—18.