Talekunst.
«Men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.» 2. Kor. 11, 6.
At Paulus skulle være ulærd i tale, han som hadde sittet ved Gamaliels føtter, høres jo underlig ut; men i den svenske oversettelsen står det: «Om jag än är oförfaren i talkonsten, så är jag det likväl icke i fråga om kunskap.»
Talekunst er noe det forfengelige menneske setter høyt, ikke bare i verden, men også iblant de religiøse. Uten talekunst har en ikke store muligheter i partiene. Når en leser referat fra talere, står det ikke sjelden: «Den velformede tale.» Ved talekunsten søker en sin egen ære, og det blir å tale av sitt eget. Joh. 7, 18.
En leser gjerne opp et lite avsnitt av bibelen og tar ut en setning eller et ord, og så taler de i øst og vest, og stadig gjentar de det samme ord eller den samme setningen, og passende dertil hever eller senker de stemmen. Dette skal være talekunst, og her forsøker den ene å overgå den andre. Stevner og konferanser blir ofte bare en konkurranse i talekunst.
Ved talekunsten blir menneskene dåret; men skal de tenke etter hva de egentlig lærte av talen og hva det egentlig ble sagt, så vet en det ikke. Det var en salvelsesfull tale; men når en kom hjem, var en like tom. Det var ikke noe føde i talen for det innvortes menneske.
Paulus var «oförfaren i talkonsten.» Han hadde ikke øvd seg i det. Skal en bli dyktig i talekunsten, må en øve seg, og for å kunne det, må en være kraftig i kjødet. Slikt hadde Paulus ikke holdt på med. Han ville ikke ta opp konkurransen på det området. Den tok han opp på et helt annet område. Han forkynte dem evangeliet uten vederlag. Den ros ville han ikke bli fratatt i Akaias bygder. Ved selvfornektelse og oppofrelse utkonkurrerte han alle disse talekunstnerne. 2. Kor. 11, 10—13. Ap. Gj. 20, 33—35.
Det er Guds ord som er sæden. De vekkelser som kommer ved talekunsten, er lik den sæden som falt på stengrunn. Den vekkelse som kommer ved Guds ord talt i ånds og krafts bevis, er frukt som varer ved.
Måtte Gud oppreise flere i disse dager som kunne følge Paulus etter.