Leve uten å synde

Leve uten å synde.

Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke, men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. 1. Joh. 5, 18.

Herav ser vi at det å gå hen å si eller gjøre noe som en på forhånd vet er galt, er utenkelig for den som er født av Gud. Han sier som Josef: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud.» 1. Mos. 39, 9. Må vi derfor alle våkne opp for hva det vil si å være født av Gud.

Men når en så er kommet dit at en ikke gjør noe av alt det en vet er synd, så kan det være en hel del ting som en så smukt kaller for «legemets gjerninger», ting som en for lenge siden er blitt opplyst om, men som en allikevel forsynder seg i gang på gang fordi en i gjerningsøyeblikket ikke er våken. Denslags «ubevisst synd» bør en regne inn under kjødets gjerninger, for til kjødets åpenbare gjerninger hører ikke bare alt det hårreisende Paulus regner opp i Gal. 5, 19—21, men alt det som er åpenbart for ens bevissthet, d. v. s. som en er blitt opplyst om. At en har sovet, så en ikke fikk dømt synden i kjødet, men lot den komme ut, så den også ble åpenbar for de en omgås med, bekrefter jo bare at det her dreier seg om kjødets åpenbare gjerninger.

Derfor heter det: Våkn opp for alvor og synd ikke! 1. Kor. 15, 34. Skal vi holde ved i all den synd som henger så fast ved oss? — Langt derifra! Rom. 6, 1—2. Hebr. 12, 1. Her må det bli nød i hjertet. På nødens dag bønnhører han oss. Salm. 20, 2. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst — Rom. 10, 13 — mere og mere og i stadig dypere grad, slik at en kommer ut av kjødet også på disse felter, med den følge at alle de ting som en før ikke kunne annet enn å snuble i, nu kommer på avstand, slik at de ikke overrumpler en lenger, men at en først blir fristet og således får et aldri så litet øyeblikk til å ta seg i vare. Og i dette nådens øyeblikk ligger redningen. O dyp av visdom og kjærlighet hos Gud! Han tar ikke synden bort, men gir oss nåde til å få se den, så vi fritt kan velge mellom livet og døden. Rom. 6, 22. Og fordi vi er født av Gud, kan vi ikke annet enn å velge livet. 1. Joh. 3, 9. Den som vil (fornekte seg selv, ofre seg, lide, dø), han ta livsens vann uforskyldt! Åp. 22, 17.

Her nytter det ikke å ta seg sammen. Gud må gjøre verket. Det skal megen nåde til å leve en hel dag uten å synde. Men priset være Gud! Han gir de ydmyke nåde. Å seire over synden er ingen prestasjon, men nåde fra Gud. Derfor sier Jesus: «Lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.» Matt. 11, 29. Med hjertet tror en til rettferdighet. Rom. 10, 10. Det blir ikke noe av det, sålenge en bare tror med hodet.