Åndens frukt

Åndens frukt.

«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» Gal. 5, 22.

Tenk for en glede og velsignelse for et menneske å få lov til å bære disse frukter.

Det er ikke lett å stå ansikt til ansikt med sitt eget jeg, men når en ser målet: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet o.s.v., da blir det lett. En skal tenke på at det en forlater, er dårlige ting, og det en oppnår, er et velsignet liv. Det å ha mere enn nok selv og så lukke sitt hjerte for en som trenger hjelp, er stygt og ubarmhjertig. Kjærligheten er velvillig, den leter etter anledning til å gjøre noe godt. Når anledningen er der, gleder den seg. Det er saligere å gi enn å ta.

Når ordet om barmhjertighet og de andre Åndens frukter kommer inn i vårt hjerte, da vil det virke levende og kraftig. Det finnes ingen gjemmesteder i form av unnskyldninger, for dette ord dømmer hjertets tanker og råd. Det som måtte finnes av stolthet, hovmot, æresyke o.s.v. blir åpenbart for vårt indre øye. En kan så ofte høre mennesker si: «Jeg er slik, jeg kan ikke være annerledes». Men når Guds ord som er levende, kraftig og virksomt får plass og medhold i våre hjerter, da skal vi ikke lenger være som vi er, men bli slik som Gud vil ha oss til hans ære.

Det er ikke bare synden som blir levende for oss, men også alt som er velsignet og godt, og Gud vil gi oss kraft og nåde til å velge hva rett er. «Men ordet er deg meget nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre etter det.» 5. Mos. 30, 14.