Hykleriets vederstyggelighet!

Hykleriets vederstyggelighet!

Det står i 1. Pet. 2, 1 at vi blant annet skal avlegge hykleri!

Ja, når vi skal prøve oss for Guds åsyn, så kjenner vi hvor dypt hykleriet har trengt seg inn i vårt vesen. Når vi skal be til Gud i menigheten, så er det nok etter vår erfaring meget vanskelig å be en helt ren og sann bønn, på grunn av kjødets skrøpelighet. Vi skal jo da være for Guds åsyn med nød i hjertet etter å bli bønnhørt; men istedet lar vi oss ofte dåre av Satan og kjødet med at bønnen må ta seg godt ut for våre brødre og søstre, og vi blir opptatt med den tanken at den må høres brennende og inderlig ut. Vi nyter da vår bønn og tar ære av mennesker og driver hykleri! Likeså når vi skal vitne så kjenner vi at vi må være helhjertet og brennende nidkjær for det som er sant og rett om vi ikke skal stå og hykle for hverandre! Vi er så redde for å si noe i den retning at de andre får den forståelse og det inntrykk av oss at det er dårlig fatt, og at vi lite eller ingen del har i det sanne liv!

Må vi derfor, når vi ser at vi har levet i hykleri, kanskje både bevisst og ubevisst, dømme oss selv kraftig og avlegge det, da blir vi frigjort og glad og er en støtte i menigheten! Når vi er sanne og oppriktige, da har vi ingen ting å skjule, nei da vil vi ha alt i lyset for å få det avlagt, så livet etterhvert kommer i rett skikk. Må vi hate hykleriet som pesten, og heller med glede erkjenne seg som den ringeste av alle enn å gjelde for å være noe nu og bedra seg selv og tape lønnen som venter de gudfryktige!

Ja, hvor min ånd lengter etter den fulle forløsning som er i Jesus Kristus, han som er selve sannheten. Det var ikke plass for noe hykleri hos ham!

Vi må elske Gud over alle ting hvis det skal bli noe greie på livet, og da blir det også slutt med å forestille seg for å ta seg godt ut, heller ikke er vi mere engstelige for hva andre tenker eller taler om oss, for vi står for Guds åsyn, og all menneskelig bedømmelse betyr ingen ting for oss!

Lovet være Gud som vil hellige oss helt igjennom, og for at han også har begynt denne gjerning i meg!