Håpet

Håpet.

Håp og forventning er samme sak. Det er få ting som utløser slike krefter i et menneske som forventning. Fylt av forventning kan et menneske utholde de utroligste ting og gjennomføre de utenkeligste prestasjoner. Fylt av forventning kan legemet undertvinges og holdes i trelldom — sjelen tåle de mest sviende piskeslag, og ånden hvile som en fugl på vingene.

Som visdom har 2 forskjellige utspring, så har også forventningen det. — Det er en jordisk forventning, og det er en forventning som er ovenfra. Hvor er kilden til ditt håp? din forventning? Vårt liv — våre handlinger preges av den forventning som har overtaket. Forventer du jordisk velvære — fremgang — medgang — tilfredsstillelse o.s.v. så hjelper en samling av dine tanker om det himmelske en eller et par ganger i uken deg lite, for ikke å si intet. Forventer du dagen igjennem Herren, så blir ditt liv preget av det. Forventningens makt, når det gjelder Herrens komme, gjør at du renser deg selv, 1. Joh. 3, 2—3. Renser du deg ikke, så er din forventning kun ord.

Forventningen av og til Herren setter sitt preg på din tjeneste både i dagliglivet og i menigheten. Da har du det evige — usynlige for øye både for deg selv og for andre. Kristus er vårt håp. 1. Tim. 1, 1. Han er den bedre forventning som føres inn, så vi kan nærme oss Gud. Derfor er vår tro på ham — Kristus — også håp til Gud. 1. Pet. 1, 21. Forventningen er en kraftens kilde som aldri forgår. — Et menneske kan selv dirigere forventningsutspringet i det bevisste. Det kan selv la seg fylle av — gi rom for — forventning om tilfredsstillelse av kjødets lyster — øynenes lyster og storaktighet i livet. Få ting drar et menneske så hurtig nedover som forventning om tøylesløs tilfredsstillelse av dets lidenskaper. — Gud ønsker at han alene skal være gjenstand for vårt håp. Det vil si at Gud ønsker at vår hele sjels forventning skal konsentrere seg om å nå lengst mulig frem til en alt rikere og rikere fylde av Kristus. — Han har selv lovet at den forventning gjør ikke til skamme, mens den jordiske forventning alltid tilslutt vil gjøre til skamme. Sjelens forventning om jordiske, sanselige ting blir en egenskap ved sjelen; som denne tar med seg gjennom døden, og blir en orm som gnager og en ild som tærer i evigheten uten noensinne å bli tilfredsstillet. Sjelens håp til Kristus derimot skal i evigheters evighet mettes av ham. En evig hunger etter ham, men samtidig en evig tilfredsstillelse av ham.

O dyp av visdom! Hvem kan fatte dette? Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. Derfor taper denne verdens glans sin herlighet når morgenstjernen begynner å gå opp i ens hjerte.

Må Kristus bli ditt håp.