En ny ætt

En ny ætt.

«Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som ga løftet.» Hebr. 11, 11.

Det var et veldig løfte Sara fikk av Herren, idet han lovet henne en sønn. Det var mange tanker som kom fram hos Sara da hun hørte dette, og hun så på seg selv og på Abraham og reagerte slik at hun måtte le. 1. Mos. 11, 12.

Da hun så skjønte at det var alvor, trodde hun, og det ble ut fra denne troen grunnlagt en ætt så tallrik som havets sand. Det var ikke lenger noen naturlige muligheter til stede, så det var alene ved tro på Guds løfte dette kunne skje.

Vi er også kalt til å grunnlegge en ny ætt ved tro. Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud. 2. Mos. 20, 5—6. Det er nok mange som gråter bittert når de ser forbannelsen går over slekten sin. De kan være vitne til at ulykke, sykdom og forferdelse rammer den ene og den andre i familien, og hele slekten ligger i et mørke hvor intet lys skinner. Det er fedrenes misgjerninger de må høste. Da er det godt at Gud har gitt oss et slikt løfte at han vil velsigne vårt avkom i tusen ledd. I det løftet ligger muligheten for den som er rammet av Guds forbannelse, til å bli grunnlegger av en ny ætt, likesom Sara. Det er jo det som er stort i denne verden — å være grunnlegger til noe nytt. De får gjerne en bauta og et navn som lever lenge i historien. Hvor meget større er det da ikke å bli grunnlegger til en ny slekt som Gud vil velsigne i tusen ledd, fordi grunnleggeren frykter Gud og holder hans bud.

De fleste mennesker er ugudelige og regner ikke med Guds velsignelse og forbannelse. Så er det noen som regner med Guds vels. og forb. for sitt eget liv. Et fåtall er det som regner med at deres etterkommere skal høste deres liv. Dette er det eneste riktige, og hos dem er det en frykts ånd. Denne minner dem om det ansvar de har for sine barn og barnebarn, ja i tusen ledd. Det skal jo mere til enn alminnelig religiøsitet for å bli grunnlegger til en gudfryktig ætt. Betingelsen for et slikt løfte var at vi elsket ham og holdt hans bud.

Det er nok mange som likesom Sara ler når de hører dette løfte. Ja, mange blir gående og le hele sitt liv fordi de regner bare med sin egen kraft og mulighet. Men salige er de som ikke regner med seg selv, men tror på det verk Gud vil gjøre.

Ved tro fikk Sara kraft til å grunnlegge, står det. Ved tro får vi kraft til å holde hans bud, så vi også blir grunnleggere.

Slike troende menn og kvinner har Gud oppreist i vår tid. Mange har fått se frukten av denne tro på Guds løfter om hans velsignelse i slekten. Ja, vi har fått se med egne øyne foreldre med store barneflokker som alle priser Gud med iver og glød for hans store miskunnhet. Hvilken velsignelse og hvilken framtid er det ikke for dem dersom de vedblir å være i troen! Alle disse barn som er oppdratt i gudsfrykt, vil bringe denne arven videre i slekten, og ut fra denne ene vil det komme velsignelse over tusener av mennesker.

Måtte Gud gi våre hjerter opplyste øyne, så vi kan forstå hvilket håp det er han har kalt oss til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblant de hellige. Efes. 1, 18.