Prøvd

mai 1946

Prøvd.

«Forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» 1. Pet. 1, 7.

«Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i alle hånde fristelser, da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet.» Jak. 1, 2—3.

Fristelse er en prøve av vår tro. Å bli prøvd er en stor nåde av Gud. Prøven har to mål. Det lærer vi av beretningen om Job. Satan kom og stilte seg fram for Herren etter å ha fart og flakket om på jorden. Hans mål er å få menneskene til å si Gud farvel. Det lykkes i så alt for mange tilfeller for ham. — Men Gud har en han kan stole på. Han spør Satan om han har lagt merke til Job. Det har Satan gjort, men mener at det er ikke noe ekstra med ham. At han ikke sier Gud farvel, er ikke noe rart i, da Gud verner om ham på alle hans veier. Men Gud stoler på Job, og vi kan si han inngikk et veddemål med Satan om at han ikke skal makte å få Job til å si ham farvel. Satan prøver det han kan, og får Jobs hustru på sin side; men Job makter han ikke å rokke.

Hadde Job visst om dette, da hadde han ganske sikkert båret sin smerte med glede; men han forsto intet av det hele. Nettopp derfor ble det slik svær prøve for ham. Men Job hadde et trofast sinnelag. Om han intet forsto og syntes det var urettferdig, så ville han ikke si Gud farvel. Gud seiret i veddemålet. Han fikk overbevist Satan om at han hadde ett menneske på jorden som Satan ikke kunne makte noe med, selv om han fikk gjøre som han ville med ham.

Vi ser hvor lite det skal til før menneskene sier Gud farvel i sitt hjerte. Satan kan bare tilby dem en kjæreste, så forlater mange Gud, eller han tilbyr dem ekstra fortjeneste, menneskelig ære, eller han rører ved deres eiendeler, de blir urettferdig behandlet, det inntreffer noe de ikke kan skjønne o.s.v. Stor er skaren som har sagt Gud farvel i sitt hjerte. Deres tro har sviktet. Satan har gledet seg, og det har vært sorg i himmelen.

Du frafalne, tenk om du forsto hva det gjaldt, hva kampen sto om. Da ville du ha gledet deg når du kom i prøvelsen.

Gud har også mange som har vært trofaste. Satan har rast, men har intet formådd. Han har og fått lov å ta deres liv; men de sviktet ikke. De priste Gud på retterstedet; de priste Gud i fattigdom, i sykdom, på motgangens dag, da de intet forsto. Deres prøvede tro skal være til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.

Prøvelsen hadde også en annen hensikt med Job. Den skulle lutre og rense ham og åpne hans øyne for Guds allmakt og omsorg. Hør hva Job sier ved utgangen av sin prøve:

«Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for deg. Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forsto, om det som var meg for underlig, og som jeg ikke skjønte. Bare hva ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg; men nå har mitt øye sett deg. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.»

Enhver oppriktig vil merke at prøvelsen åpner hans øye for mange ting som må renses vekk fra livet. Men de som forherder sitt hjerte, legger synd til synd. Den gudfryktige går ut av prøvelsen som gullet av smeltedigelen. 1. Pet. 4, 12—13. Han får opplatte øyne for Guds omsorg.

«Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første.»