Avindsmenn

Avindsmenn.

«Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; noen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og noen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias’, Barakias’ sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret, sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt. Jerusalem, Jerusalem, du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg ville samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke.» Matt. 23, 34—37.

Hva var årsaken til all denne utgydelse av rettferdig blod like fra Abel til Sakarias??? — Avind, alene avind. Hverken Abel eller noen av de andre like ned til Sakarias, hadde gjort annet enn det som godt var. De hadde bare vært eksempler i det gode. Blindt hat og avind greide å finne skyld, ja, dødsskyld hos de rettferdige. De skriftlærde og fariseerne, de som hadde folkets aktelse og tillit på Jesu tid, de som var lyset dengang, gjorde sig også skyldig i denne forferdelige forseelse. Pilatus visste at det var av avind de hadde overgitt Jesus til ham. Matt. 27, 18.

Avind og hat gjør folk blinde. Hadde de kjent herlighetens herre, hadde de ikke korsfestet ham. 1. Kor. 2, 8. Jesus var ikke slik — — «Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss. Men Jesus sa: Forby ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ille om mig. For den som ikke er imot oss, er med oss.» Mark. 9, 38—40. Paulus var ikke slik: — — — «Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje; disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet, men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker. Hva da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig.» Fil. 1, 15—18.

Det er interessant å studere Kains linje full av avindsmenn på den ene side og Abels linje full av lidende troeskjempere på den annen side, like ned til våre dager. Kampen mellem religiøst kjød og ånd.

«Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. Men likesom dengang han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden, således og nu.» Gal. 4, 28—29.

Den frie kvinnes barn har intet kirkesamfund eller organisasjon å ta vare på. De gleder sig når det gode har fremgang alle vegne, og sørger når det onde får overtaket hvor det så er hen. Ja, hvorledes kunne de ha det annerledes. Slik har de hatt det like fra Abels dager og til idag, der ved sitt offeralter, utenfor alt og alle. De holder sig til Jesu lære: «Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.» Matt. 7, 16—20.

Således får alle gode trær samfund med hverandre, slik som det står i 1. Joh. br. 1, 7: «Men dersom vi vandrer i lyset likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans sønns blod renser oss fra all synd.» Noe annet samfund blir aldri anerkjent av Gud. Men de avindsyke på Kains vei ser ikke. Det er ikke nok at halte går og blinde ser og drankere og dypt falne syndere blir oppreist til nye mennesker, og deres hjem, som før var en røverkule, nu er blitt som et paradis, og mennesker blir lykkelige og fylt med den Hellig-Ånd, så de seirer over synden i dagliglivet. Alt dette er intet å regne for. — — Tross at fruktene er riktige, som beviser at treet også er riktig, er læren falsk. Så farer disse avindsmenn land og strand rundt og forkynner om den farlige vranglære som alle må passe sig for. Noen skriver endog bøker om den for ordentlig å slå det fast. Hans Nilsen Hauge ble også i sin tid forfulgt fra by til by og fra bygd til bygd av samme slags avindsmenn. Fruktene av arbeidet var bibelsk riktig, og det var ikke for noen ond gjerning de «stenet» ham.

Barn av samme avindsmenn bygger idag hans gravsted og hedrer hans minne.