Trefoldig uskyldighet

3-foldig uskyldighet.

Det blir da ett av to: Enten er du allerede 3 foldig uskyldig til enhver tid, eller så blir du det snart! Ære være Gud!

Og selv når du ikke seirer, når du synder, har ikke Satan stort han skal ha sagt, så sant du tar det på den rette måten. Det er nok så at du har syndet (slik var det ikke under punkt I og II); men det er mere å si om det, som skrevet står: «Mine barn! dette skriver jeg til eder forat I ikke skal synde; og om noen synder (gjør det stikk motsatte av hva han vet han skulle gjøre), da har vi en talsmann (advokat, forsvarer) hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han (forsvarsadvokaten!!) er en soning for våre synder (de som vi anklages for!), dog ikke bare for våre, men og for hele verdens.» 1. Joh. 2, 1 og 2.

At Satan anklager, og at syndige mennesker anklager, det er aldeles ikke noe å tillegge betydning. Løgneres ord veier ikke noe i vektskålen. Nei, deres ord forkastes. De kan jo ikke fremme sannhet og rett, uten for så vidt som at man setter dem på hodet, slik at når Satan sier at det er håpløst, så er sannheten den at det er godt håp.

Men tenk om Gud hadde anklaget! Tenk om Kristus hadde anklaget oss? Men han gjør jo det stikk motsatte! Han taler vår sak, han forsvarer oss! Halleluja!

Vidunderlige sakfører og forsvarer! Skulle en ha hørt på maken? Tenke seg til — selveste advokaten har sonet for den synd som den anklagede har gjort! — —

Derved blir det jo kort prosess! All videre prosedyre bortfaller øyeblikkelig. Den som har syndet, blir straks å frifinne. Straffen er allerede sonet. Gjelden er allerede betalt.

Eiendommelige høyesterettsbehandling!

Altså: Bekjenn straks din synd, så er den straks utslettet og kastet i forglemmelsens hav. Din skyld varte da kun et øyeblikk. Om du forsynder deg en gang i blant, er du således skyldig et øyeblikk en gang i blant. Men når du søker Gud av hele ditt hjerte, bortfaller også denne skyld snart — min kjære venn — og du blir ved Guds store nåde og kraftige hjelp et uskyldig, elskelig lam. Velsignede fårefold!

Allerede i den gamle pakts tid kunne David synge: «Jeg vil vandre i mitt hjertes uskyld i mitt hus.» Salme 101, 2. Og lengere ut i salmen synger han: «Å gjøre overtredelser hater jeg, det skal ikke henge ved meg.»

Hvor mangfoldig ganger større og bedre grunn har ikke vi nu, i den nye pakts tid, til å synge slik?

Vi har alle sammen rik anledning til å bli således frelst og forvandlet at vi kan vandre om, både hjemme og borte, i vårt hjertes uskyld, ja i denne velsignede 3 foldige uskyldighet:

1. Hva jeg enn fristes til, er jeg uskyldig.

2. Hvor mange «legemets» gjerninger jeg enn gjør, er jeg uskyldig.

3. Når jeg seirer over den synd som jeg på forhånd vet er synd, da er jeg uskyldig —.

Forutsetningen er hele tiden at man elsker Gud og alt som edelt og godt er, at man for enhver pris vil bort fra synden, at man er oppriktig i sin søken etter frelse fra all synd, at man ikke er frekk.

Er man frekk, slik at man blåser i enten man synder eller ei, da har nok Satan rettmessig tak på en, og da er det livet om å gjøre å få gjort en radikal omvendelse. I alle andre tilfeller har Satan blodig urett og er i sannhet maktesløs på alle tre felter. Lovet være Gud!

Mange er de omvendte mennesker som er motløse og nedfor bare av den grunn at de ikke har maktet å stå Satan hårdt imot, at de ikke har maktet å avvise alle hans anklager. De har manglet det nødvendige lys, de nødvendige våpen, de nødvendige Guds ord lys levende for sitt indre blikk. Derfor er jeg glad og takknemlig for å kunne peke på dem, og understreke dem.

Uskyldig, uskyldig, uskyldig — det er noe annet enn dømt og fordømt, dømt og fordømt, dømt og fordømt!

Hva punkt 1 og 2 angår, er vi alle sammen uskyldige hele tiden. Hva punkt 3 angår, er det noe forskjellig, idet enkelte allerede er uskyldige, mens andre er nesten uskyldige eller for det meste uskyldige, delvis uskyldige, og alle sammen kan snart bli fullkomment uskyldige.

Guds nåde og kraft er veldig stor for oss som tror! Ja, «overvettes stor», sier apostelen. Gud frelser og gir seier og forvandling, slik at alt vett og forstand må melde «pass». Det kan ikke følge med.

Ære være Gud!