En kristen

En kristen.

En sann kristen er i Skriften kalt: «Det Guds menneske». Det er mange som bærer kristennavnet som ikke er Guds mennesker. Hvis en skulde sette noe navn på dem, blev det nærmest «denne verdens mennesker», som også Jesus sier: De er av verden, og verden hører dem.

Man må fødes påny for å kunne se Guds rike; således må det skje en hjerteforvandling for å bli — det Guds menneske, fordi det er ledet av Kristi Ånd og lover.

Asaf kunde således ikke se rett på forholdene, men blev bitter over at det gikk de ugudelige godt — inntil han gikk inn i helligdommen.

Da blev alt forvandlet, for han fikk se alt med Guds øine, og han så deres endeligt. Istedetfor å være bitter mot dem, blev han medfølende og skjønte at han selv var høit benådet av Gud.

De som er rike og store i verden, bruker makt og hevder sig på mange vis, likesom yppersteprestene og de skriftlærde gjorde det overfor Jesus. Men Jesus overvant all verdslig makt og myndighet på korset.

Vi skal også i Jesu kraft og Ånd overvinne alle makter og krefter som vil kue oss. Men de skal overvinnes på korset. Derfor kan vi ikke skikke oss lik med verden og ikke ta del med den, men må føre kampen med åndelige våpen.

Mange som bærer kristennavnet, tror på foreningssystemet og er med i kampen for høiere lønn og bedre kår her i verden. Vi ser også i Jakobs brev 5. kap. at Skriften går kraftig irette med de rike som «skor» sig selv og forholder arbeiderne deres lønn.

På den måte kan det se ut som det er rett å ta saken i sin egen hånd; men når vi går inn i helligdommen i dette forhold, får vi et ganske annet syn på det. Vers 7 og 8. Menneskehjelp er forfengelig! Hvad kan et menneske gjøre? Det har ingen skapende makt, kan bare vente på bedre tider. Men hvad er bedre tider? Det er Guds gjerning. Han forandrer forholdene i sin tid. Hvem er det som formidler det? «Deres rop er kommet inn for den Herre Sebaot’s ører.» Vers 4. De altså, som ber i ånd og sannhet, er de som påvirker Gud, og han er det som gir bedre lønn og til andre tider dårligere lønn.

Vi hadde jo et velsignet bevis på Guds allmektige hånd nu da krigen sluttet. Landet hærtatt av en stor fiendtlig hær, som alle i Guds time nedlegger våpnene uten krigshandlinger. Dette gjorde Gud på de kristnes inderlige bønn.

Jeg mener at ved å leve gudfryktig i tro og bønn, gjør man sin fulle plikt mot land og folk og er den direkte hjelp til bedre kår for alle, uten å blande sig i politikk og organisasjoner av enhver art. Hadde det vært 10 rettferdige i Sodoma og Gomora hin gang, så var byene blitt reddet, men dessverre, de var menneskelige og blandet sig med de urettferdige.

Jordens salt bevarer og bringer velsignelse til alle, og uten dette salt står ødeleggeren for døren. Når noen da tvinger de rettferdige til å gå på urette veier, forbereder de sin egen ødeleggelse. Her gjelder det å stå og å være salt.