Møte villig frem

Møte villig frem.

«Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden, fordi folket møtte villig frem!» Dom. 5, 2.

Hvor velsignet er det ikke å lese dette vers. Fyrstene gikk først i striden, og folket møtte villig frem.

Når vi gjør det vi kan, for å komme til møtene, så er det villigheten som råder. Det hjelper ikke om det er koldt, lang vei, sludd, eller om vi må tidlig op, nei da må vi avsted. Vi gjør alt hvad vi kan for å møte tidsnok frem.

Når villigheten råder, så er det et tydelig bevis på at vi er i fremgang. Da lar vi ikke noen anledning gå fra oss til å bli opbygget på vår høihellige tro. La oss bede i den Hellige Ånd, så kjærligheten til samfundet kan tilta.

Det står i Gal. 6, 15: «For hverken omskjærelse eller forhud er noe, men bare en ny skapning.» Skal den nye skapning få en sund vekst, så må vi søke sammen med de hellige og lære å efterfølge fyrstene som går først i striden. Der, sammen med de hellige, de herlige i landet, kan vi få omstyrtet tankebygninger og hver høide som reiser sig mot Gud.

Kjære Gud, hjelp oss å holde all makelighet på korset, så kjærligheten til alle de hellige kan bli virksom og tilta, så salme 87, 5—7 kan kjennes og stadfestes:

«Og om Sion skal det sies: Hver og én er født der. Og han, den Høieste, gjør det fast. Herren skal telle når folkene blir opskrevet, og si: Denne er født der. Sela. Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i dig.»

Hilsen med nr. 179 i «Herrens Veier».