Et hørsomt hjerte

Et hørsomt hjerte.

«Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellem godt og ondt! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?» 1. Kong. 3, 9.

Salomo blev stillet overfor en meget stor opgave da han blev konge over Israel efter sin far David. Israel var så stort at det ikke kunde regnes eller telles, og Salomo var, som han selv sier, bare en ungdom som ikke visste hvorledes han skulde dømme i de forskjellige ting. V. 7, 8. Det var én ting han visste trengtes, og som kom tydelig frem når Gud åpenbarte sig for ham i en drøm og sa: «Bed om det du vil jeg skal gi dig!» V. 5. Det var et hørsomt hjerte han vilde ha.

Salomo hadde lagt nøie merke til forholdet som rådet mellem Gud og hans far David. Han hadde derved kommet til det resultat at skulde han kunne styre Israel på rett vei, måtte han komme under Guds ledelse i livet likesom sin far, som vandret i hjertets opriktighet, sannhet og rettferdighet, og til gjengjeld hadde Guds store miskunnhet over sig. V. 6. David blev således et stort forbillede for sin sønn, og dette virket slik at han kunde ta den velsignede beslutning å be om et hørsomt hjerte, som er så vanskelig å finne blandt de troende. Det er fullt op av ører som vil høre, som vil tilfredsstille sin vitebegjærlighet, men som aldri får Guds ledelse i livet fordi de ikke kan høre Guds røst i sitt hjerte.

Det gikk ikke lang tid efterat Salomo hadde bedt, før kongedømmet skulde prøves. Det var da de to skjøgene tråtte frem for kongen og vilde ha hans avgjørelse ang. barnet. V. 16. Efterat de begge hadde fremlagt saken, sier Salomo: «Den ene sier: Denne som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Og den andre sier: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min.» V. 23. Det var en vanskelig sak å dømme i dette. Men resultatet viser at Salomo ikke dømte efter det hans øie så og øre hørte. Nei, det var i hans hørsomme hjerte det lød en røst fra visdommen, og den gjorde et velsignet resultat i avgjørelsen. Hele Israel fikk ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så han dømte rett. V. 28.

«Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» Ords. 4, 23. Det er vårt hjerteforhold til Gud som er avgjørende for vår fremgang. «Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.» Matt. 5, 8. Hvor velsignet blir det ikke, når vi midt i en ond og vantro verden blir tutet ørene fulle med alle slags bekymringer, da å ha et hørsomt hjerte som hører Guds røst. Den trøster, formaner og opbygger oss til å tro på ham i alle livets vanskeligheter. Dette hørsomme hjerte kan sammenlignes med det fineste radioapparat, som utskiller Guds røst midt i et virvar av menneske- og ånderøster. La da vår bønn være som Salomos: Gi oss et hørsomt hjerte, og la oss bevare det fremfor alt det vi bevarer.