«Nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold.»
Hvorledes opstår fryd og hjertets enfold? Ved at alle motsetninger til dette blir fjernet, ved delaktiggjørelse i Jesu død, ved at all mangfoldigheten blir korsfestet med Kristus, ved at man opgir sig selv og alt sitt eget, slik at man kun søker dette ene: å tekkes Gud.
Mangfoldigheten som må fjernes består av slike ting: søke ære av mennesker, alle menneskelige begreper om hvorledes alt og alle bør være, all tanke på å ta sig ut, all bekymring, all beregning, all mistanke, alle bitanker og baktanker, alle krav, all sammenligning, alle ønsker og planer her i verden, all tanke på vinning, hvorledes man best skal få tak i det, utnytte det og bevare det.
Det hellige enfold er full av fryd, takknemlighet og ubekymrethet, og hviler i Gud fra øieblikk til øieblikk.
Det har intet å vinne og intet å tape her i denne verden. Derved bortfaller automatisk hele mangfoldigheten, just som kometen med sin lange hale forsvinner i universet.
Akkurat som man da kan nyte sin mat med fryd og hjertets enfold, således gjør man også alt annet på samme vis, ja, alt uten undtagelse. Da er man, i praksis, fri og løst og glad.
Dette er noe annet enn trelldom. —
All mangfoldigheten som i slik en uhyggelig grad plager menneskene, er bare en uhyre stor floke — et voldsomt virvar — av synd.
Vår fullstendige hengivelse i Kristi død gjør ende på alt dette og skaper hjertets fryd og enfold. —