Nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold

juli/august 1945

«Nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold.»

Ap. gj. 2, 46.

Hvorledes opstår fryd og hjertets enfold? Ved at alle motsetninger til dette blir fjernet, ved delaktiggjørelse i Jesu død, ved at all mangfoldigheten blir korsfestet med Kristus, ved at man opgir sig selv og alt sitt eget, slik at man kun søker dette ene: å tekkes Gud.

Mangfoldigheten som må fjernes består av slike ting: søke ære av mennesker, alle menneskelige begreper om hvorledes alt og alle bør være, all tanke på å ta sig ut, all bekymring, all beregning, all mistanke, alle bitanker og baktanker, alle krav, all sammenligning, alle ønsker og planer her i verden, all tanke på vinning, hvorledes man best skal få tak i det, utnytte det og bevare det.

Det hellige enfold er full av fryd, takknemlighet og ubekymrethet, og hviler i Gud fra øieblikk til øieblikk.

Det har intet å vinne og intet å tape her i denne verden. Derved bortfaller automatisk hele mangfoldigheten, just som kometen med sin lange hale forsvinner i universet.

Akkurat som man da kan nyte sin mat med fryd og hjertets enfold, således gjør man også alt annet på samme vis, ja, alt uten undtagelse. Da er man, i praksis, fri og løst og glad.

Dette er noe annet enn trelldom. —

All mangfoldigheten som i slik en uhyggelig grad plager menneskene, er bare en uhyre stor floke — et voldsomt virvar — av synd.

Vår fullstendige hengivelse i Kristi død gjør ende på alt dette og skaper hjertets fryd og enfold. —