Den nærværende tids lidelser.

Fristelsene, trengslerne, motgangene, urimelighetene og byrdene har aldri vært, og kommer herefter aldri til å bli, større enn at vi kan tåle dem, større enn at vi kan gå seirende gjennem dem, d.v.s. uten noen skurrende lyd, uten mislyd.

Er fristelsen og lidelsen stor, så skal dog nåden — hjelpen — være større, og om lidelsene er usedvanlig store, så skal dog nåden og kraften være enda større, slik at vektskålen alltid skal kunne veie op den forønskede veien. Gud selv står som garantist for dette.

Dette er apostelens dyrebare og troværdige påstand. 1. Kor. 10, 13. For øvrig er det Skriftens eldgamle forsikring: «Som dagen (med dens vanskeligheter og derav følgende fristelser) er, så skal styrken være».

Hvor dyrebare og sterke dog troens og den gode lærdoms ord er!

Vi har enda sterkere ord enn de ovennevnte: 2. Kor. 4, 17 og 18: Vår trengsel er:

Kortvarig og lett!

Hvem kjenner det vel alltid slik? Den som tror og som har det usynlige — det evige livs herlighet — for øie! Men er man vantro og har det synlige og timelige for øie, da kjennes trengslerne både langvarige og tunge. Det siste har vi nok alle erfaring for, men nu gjelder det å få erfaring for at all verdens uhyrligheter er kortvarige og lette!

Ja, i Rom. 8, 18 går apostelen så vidt at han holder for at den nærværende tids lidelser ikke er verdige til å sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares på oss (amerik. oversettelse). De er altså i det hele tatt ikke verdige til å komme i betraktning! Ære være Gud!