Det innbyrdes forhold

Det innbyrdes forhold.

Mesteparten av alle vanskeligheter, og dermed nesten all frelse, ligger i det innbyrdes forhold. I menigheten, så vel som utenfor denne, møtes alle mulige ulikheter og motsetninger.

Vi er forskjellige på mange måter og i mange deler, forskjellige men dog like, like men dog forskjellige.

Selve Gudslivet, sannheten, kjærligheten o.s.v. er likt for alle — alt det andre er forskjellig:

1.) Vårt forrige liv. 2.) Vår opdragelse. 3.) Våre vaner. 4.) Vår forståelse. 5.) Vår legemsstyrke. 6.) Vår sjelsstyrke. 7.) Vår begavelse. 8.) Omgivelsene, forholdene og tilskikkelsene, fattigdom, rikdom m. m. m. 9.) Våre syndige tilbøieligheter. 10.) Vår trang. 11.) Vår alder, vårt utviklingstrin i Kristus Jesus. 12.) Nådegavene. 13.) Tjenestene og de kraftige virkninger. 14.) Ja, endog det mål av nåde som Kristus tilmåler hver enkelt. Ef. 4, 7.

Siden det nu er, og fortsettende kommer til å være, en slik mangfoldighet av forskjelligartetheter, sier det sig selv at den store opgave, den store vanskelighet, den store kunst, den usigelig store frelse, blir å få alle disse forskjellige personer med all sin forskjelligartethet til å harmonere sammen til et fullkomment hele uten en eneste skurrende lyd!!!

Det kommer da an på å omgåes hverandre og tjene hverandre, betrakte og anse hverandre og behandle hverandre rettferdig, visdomsfullt, ømhjertet og forståelsesfullt, fordragsomt, barmhjertig og medfølende, forhåpningsfullt, tillitsfullt, langmodig, med ærbødighet og høiaktelse, fullt forvisset om at han som har kalt og utvalgt den enkelte, også er mektig til å fullføre sitt verk i dem og med dem, selv om det ikke ser slik ut i våre øine! Ære være Gud!

Forskjellen er, særlig fra begynnelsen, men også senere overveldende!

Men enden på det hele er at også likheten blir tilsvarende overveldende!!!

Men da skal også både himmel og jord gjenlyde av himmelsk lovsang og hallelujarop! Hele himmelrummet skal gjenlyde av ropet: ære, ære, ære! p. gr. a. dette veldige verk som Gud har gjort. — — —