Min sønn, akt ikke Herrens tukt for ringe

Min sønn, akt ikke Herrens tukt ringe.

På et møte blev det vidnet over disse ord, og det gikk op lys for mig.

Jeg har lenge gått og kjent Herrens tukt i min ånd. Jeg har gjort dette og hint, og Herren har tuktet mig kraftig, men jeg har slått det fra mig gang på gang for å glemme det og ikke tenke mer på det. Men Herren gav mig ikke fred. Det var ingen som kunde peke på det jeg gjorde og si det var galt, men Gud tillot det ikke, han tuktet mig.

Men så fikk jeg høre disse ord som står i Hebr. 12, 5—6. Min sønn, akt ikke Herrens tukt ringe. Jeg hadde aktet Herrens tukt ringe, ikke brydd mig noe om det, men slått det fra mig. Og bli ikke motløs når du refses av ham, for den Herren elsker, den tukter han, og hudstryker hver sønn han tar sig av.

Jeg takker Gud for at jeg efter denne dag kunde prise hans navn hver gang jeg kjente tukten i min ånd, for det er beviset for at jeg er en ekte sønn, og det som før var mig til sorg og ufred, det blev nu til glede og fred og frigjørelse.

Må vi be Gud å hjelpe oss å bli mer lydig mot de indre virkninger, det skjulte som ingen ser.