Vandring i lyset

Vandring i lyset.

En kan godt sitte i menigheten hvor lyset skinner, uten å ha den minste betingelse for å kunne vandre i lyset. Først når synden er blitt åpenbaret i mig, har jeg fått lys å vandre i. Alt som blir åpenbaret, er lys. Ef. 5, 13.

Jeg kan f. eks. både ha hørt og lest og selv preket om at en ikke skal være bitter mot kona si, uten at det er foregått noen gjennemgripende forvandling med mig på dette punkt, inntil det en dag går lys levende op for mig at jeg er bitter mot kona mi. Da får pipa plutselig en annen låt. Nu skal det vise sig om jeg har sinnelag eller ei. Har jeg Kristi sinn, begynner jeg straks å vandre i det som nu ved Guds store nåde er blitt åpenbaret og er blitt lys for mig, og med hjertet fullt av levende tro kan jeg straks stille mig frem i forsamlingen og prise Gud, som ved sin umåtelig store miskunnhet lot lyset skinne på dette mørke sted i mig inntil morgenstjernen brøt frem i mitt hjerte, så det som før var skjult for mig, nu er blitt åpenbaret, så jeg med hele mitt sinn kan vandre i det. Og dersom jeg vandrer i lyset likesom han er i lyset, da renser Jesu, Guds sønns blod mig virkelig fra all synd. Halleluja.

Fra nu av er det jamt slutt med å synde, jeg er nyfrelst på dette punkt og usigelig lykkelig og glad over at jeg fra nu av aldri mere skal bli bitter mot kona mi. 1. Joh. 3, 9 og 5, 18. Og slik fortsetter det punkt for punkt uten stans natt og dag resten av livet. Det stadfestes i mitt liv det som står i sangen:

Vandring i lys — inntil blodet
det er jo pakten med dig.
Gud selv ved denne har svoret
at det skal lykkes for mig.